Det finnes mange tusen sopparter i Norge. Mange er ufarlige og veldig gode å spise, men det finnes noen arter som er så giftige at bare en liten smak kan føre til alvorlig forgiftning. Derfor er det viktig å ha kjennskap til sopp før man spiser den man har plukket selv. Mange sopparter kan likne på hverandre, og uten kunnskap kan man ikke direkte se på eller smake av en sopp om den er giftig eller ikke.

Soppartene deles inn i ulike ordener som har litt ulike kjennetegn:

  • Skivesopp har skiver på undersiden av hatten. Jo eldre soppen er, jo tydeligere er skivene. Utseendet på skivene varierer. De giftigste soppene våre er skivesopper, men også noen av våre mest kjente matsopper. Eksempler: sjampinjong og fluesoppene
  • Rørsopp er svampaktige på undersiden av hatten. Hvis man ser nøye ser man at denne svampen egentlig er bittesmå rør. Det er ingen rørsopp som er svært giftige, men noen kan gi symptomer som oppkast og diaré hvis de ikke varmebehandles. Blant rørsopper finnes det også mange gode matsopper. Eksempler: steinsopp og smørsopp
  • Piggsopp kjennetegnes med piggene. På matpiggsopper sitter de tett i tett på undersiden av hatten. Det finnes også andre underrekker til piggsopp, som storpigger, rustbrunpigg og konglepiggsopp. Disse er ikke spesielt godt egnet til mat. Eksempler: Blek piggsopp og furuskjellpigg
  • Poresopp vokser helst på død eller levende ved, hvor hattene står ut fra veden som små hyller. Det finnes én giftig poresopp, kanelkjuke, mens de fleste andre poresopp er for seige eller harde til å spise. Fåresopp er også en poresopp, og den egner seg derimot godt til mat.

 

GIFTIG SOPP
For å unngå soppforgiftning er det noen forhåndsregler man kan ta seg:

  • Aldri prøvesmak ukjent sopp. En liten smak av giftig sopp kan få store konsekvenser.
  • Se nøye og vær 100 % sikker på hver sopp du plukker. Noen sopp kan vokse i samme område og overlappe hverandre.
  • Ta med oppdatert sopplitteratur fra gode nettsider eller andre kilder.
  • Kast all markspist eller råtten sopp.
  • Hold soppartene adskilt i kurven, og så kan du ta en siste sjekk når du kommer hjem slik at du er sikker på at alt er bra.

Dersom man likevel har fått i seg giftig sopp, er det lurt å ringe Giftinformasjonen på telefon 22 59 13 00. De kan gi deg råd om videre oppfølging og hjelpe deg med hva du bør gjøre. Tidlig identifikasjon av hva slags forgiftning det er snakk om er viktig. Ta derfor vare på sopp og sopprester. Dersom du kan si noe om hvordan soppen så ut og hvor den vokste, er dette også nyttig, for denne informasjonen kan Giftinformasjonen tolke og hjelpe deg med. Videre behandling varierer etter hvilken soppgift du har fått i deg. I noen tilfeller kan magetømming eller medisinsk kull hjelpe, og noen ganger finnes det motgift som kan hjelpe. Dessverre er det likevel få gode behandlingsmetoder for alvorlige forgiftninger, så vær heller føre var og vær sikker på den soppen du plukker og spiser.

Her er en enkel kategorisering av ulik giftig sopp:

  • Sopp som gir nyreskade: Spiss giftslørsopp er vanlig i skogen og vokser i samme område som traktkantarell, og det er lett å få med seg små eksemplarer av spiss giftslørsopp ved soppsanking. Ser man at man har fått det med seg i kurven, skal all soppen kastes. Får man i seg en svært liten mengde av denne soppen kan det føre til alvorlig forgiftning med livstruende nyreskade. Symptomer som kvalme, oppkast, magesmerter, generell sykdomsfølelse, økt eller redusert urinmengde kommer først etter minst 2 dager, men det er høy risiko for å utvikle alvorlig nyresvikt innen 3-10 dager, så disse soppene er det viktig å passe på.
  • Sopp som gir leverskade: Hvit fluesopp (kan forveksles med røyksopp, sjampingjong og andre hvite skivesopper), grønn fluesopp (sjelden) og flatklokkehatt (forveksles med stubbeskjellsopp) kan óg gi alvorlig forgiftning ved lite inntak. Minst 6 timer etter spist kommer kraftig, vanntynn diaré, magesmerter og oppkast. I løpet av 2-3 dager er det risiko for å utvikle livstruende leverskade.
  • Sopp som virker på nervesystemet: Inntak av rød-, brun- og panterfluesopp kan gi sympomer etter 0,5-3 timer. Ved små inntak kan man oppleve forvirring, svimmelhet, muskelsitringer og mageproblemer. Det er sjeldent å bli alvorlig forgiftet av disse, men ved større inntak kan symptomene kreve sykehusbehandling. Familien med trevlesopper inneholder også en gift som påvirker nervesystemet. Her oppstår symptomene innen 15 min-2 timer, og de går på oppkast, diaré, økt svette, tåreflod og sikling. Ved større inntak kan sykehusbehandling være nødvendig, men det er sjeldent.
  • Mage-/tarmirriterende sopper: Det er en stor gruppe med sopper som varierer i giftighet, men som gir symptomer som kvalme, oppkast, diaré og magesmerter innen få timer etter at soppen er spist. Disse symptomene går som regel over av seg selv innen 1-2 døgn, men ved store inntak kan smertene bli så store at de krever sykehusinnleggelse. (Bl.a. Gul potetrøyksopp, giftsjampinjong, giftkremle)