Lukas 6, 41-42 Sletteprekenen: Flisen og bjelken.

Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Og hvordan kan du si til din bror: «Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!» du som ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart og kan ta flisen ut av din brors øye.

Andakt

Av Helge Nylenna

Det virker som det ligger naturlig for oss mennesker å dømme andre. Et gam­melt ordtak sier at «egen lykke er bra, men andres ulykke er heller ikke å forakte». Kanskje vi føler oss som bedre mennesker dersom vi forestiller oss at andre rundt oss ikke er like bra som oss selv? Å dømme andre virker både mer tilfredsstillende og lettvint enn å prøve å forstå seg selv, se hvilke styrker og svakheter en selv bærer med seg. Når Jesus sier at vi ser flisen i en annens øye, men ikke bjelken i vårt eget, mener han at vi dømmer andre for fort, uten å ha tatt et oppgjør med våre egne feil og mangler.

Problemet med å se andres flis og ikke egen bjelke, er at vi møter oss selv i døra veldig fort. Trolig er jeg ikke noe særlig bedre enn sidemannen. Det blir som gutten som baksnakket en fra klassen: «Han er så feig, tør ikke si ting rett ut til meg».

Kanskje du har hatt en dag hvor du føler deg sur og gretten, og akkurat på denne dagen er det alle andre rundt deg som er idioter?

I en kjent fortelling hører vi om Jesus som stopper steining av en kvinne ved å si «Den som er uten synd kan kaste den første steinen». Det ender med at ingen kaster. Kanskje kan vi stille oss det spørsmålet før vi dømmer andre? Kan jeg kaste den første steinen?

Evangeliene er fulle av fortellinger om ulike menneskers møte med Jesus. En fellesnevner er at Jesus møter alle typer mennesker med åpenhet og fordomsfri­het: Den blinde Bartimeus, som andre prøver å få til å holde munn. Kvinnen ved brønnen, som kanskje har levd et utsvevende liv. Den rike Sakkeus, som folket av­skyr. Jesus løfter de utstøtte opp, og gir dem verdighet og respekt. Jesus utfordrer oss til å møte mennesker på samme måte som han gjør.

Vennskap og fellesskap blir sjelden bedre av å dømme hverandre. Men ved å løfte frem hverandres styrker og positive egenskaper får vi rom til å vokse og blomstre. Å dømme andre er å bryte dem ned, å gi andre god selvfølelse bygger opp. Eller for å si det på en annen måte: «Dom som sier dom er domme, dom er domme, dom».

Aktivitet

Si noe fint

Sitt i grupper (helst på fire til åtte personer). Etter tur skal alle i gruppa si noe positivt om hverandre. Hele gruppa sier noe om én person før dere går videre til neste. Alle må si noe om alle. Det er en fordel om dere kjenner hverandre litt i forkant av en slik runde. Når alle rundene er ferdig, kan dere snakke om hvordan det føltes å høre positive ting bli sagt, og om hvordan dere tror dere ville ha reagert dersom det hadde vært holdt en lignende runde der kun negative ting hadde blitt sagt.

 

Andaktsboka kan kjøpes i Speiderbutikken