Matteus 27, 11-26 Jesus for Pilatus

27 11 Jesus ble så ført fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Du sier det», svarte Jesus. 12 Men da overprestene og de eldste kom med sine anklager mot ham, svarte han ikke et ord. 13 Da sa Pilatus til ham: «Hører du ikke alt de vitner mot deg?» 14 Men Jesus svarte ham ikke på noe av dette, og landshøvdingen var svært forundret.

15 Hver høytid pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket ønsket. 16 På den tiden hadde de en beryktet fange som het Jesus Barabbas. 17 Pilatus spurte nå folke- mengden som hadde samlet seg: «Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Jesus Barabbas eller den Jesus som kalles Messias?» 18 For han visste at det var av misunnelse de hadde utlevert Jesus.

19 Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: «Ha ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre! Jeg har drømt så vondt i natt for hans skyld.»

20 Men overprestene og de eldste fikk overtalt folkemengden til å kreve Barabbas frigitt og Jesus drept. 21 Landshøvdingen tok igjen til orde og sa: «Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri?» De svarte: «Barabbas!» 22 «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?» spurte Pilatus. Alle som en ropte: «Han skal korsfestes!» 23 Han spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Han skal korsfestes!»

24 Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at uroen bare økte, tok han vann, vasket hendene mens mengden så på, og sa: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Dette blir deres sak.» 25 Og hele forsamlingen svarte: «La blodet hans komme over oss og våre barn.»

26 Da ga han dem Barabbas fri, men Jesus lot han piske og overga ham til å bli korsfestet. .     

Andakt

Av Martin Enstad

Pilatus var romer. Han var neppe særlig opptatt av de jødiske religiøse skik­ kene. Som romere flest ofret han sikkert til mange guder. Pilatus var i Jerusalem som den romerske keiserens representant. Han ledet de romerske styrkene i Jerusalem, og han hadde ansvaret for å kreve inn skatten til keiseren.

Påsken var en stor og viktig høytid for jødene, og det strømmet til jøder fra mange land for å komme til tempelet i påskehøytiden. Jødene feiret påske til minne om ut­ ferden av Egypt, da Gud hadde befridd dem fra slavelivet. Det var mange som håpet at Gud skulle gripe inn en gang til og befri dem fra romernes makt også. Med ekstra mange mennesker i byen, og med sterke følelser i sving, var nok både Pilatus og hans soldater i topp beredskap.

Pilatus virket ikke særlig lysten på å drepe Jesus. Han prøvde å få Jesus til å forsvare seg og å få folket til å befri Jesus. Men til slutt ga han etter. Han ville vise at han ikke tok ansvaret ved å vaske hendene sine. «Ok, drep han, men det er ikke min skyld».

Vi lever heldigvis i et demokrati, der alle har lov til å være med å bestemme. Pilatus lot folket være med å bestemme selv om det ikke var demokrati.

Folkemengden ropte at Jesus skulle dø. Er det ikke da riktig at Jesus måtte dø? Er det ikke slik at flertallet bestemmer?

Pilatus var en leder, og han hadde makt. Det var egentlig bare Pilatus som kunne bestemme om Jesus skulle dø eller ikke. Kanskje ville ikke Pilatus at Jesus skulle dø, men han ville heller ofre Jesus enn å risikere bråk.

Det hjelper ikke å vaske hendene og gjøre som flertallet ønsker når flertallet vil gjøre noe galt. Det er ikke greit med det som er ondt, selv om det er vedtatt av et flertall. Pilatus var ingen helt. Han var feig når han burde vært modig. Han tok ikke ansvar for det han gjorde. Vi kan gjøre det bedre enn som så.

Aktivitet

Ta en beslutning

Planlegg en tur eller neste speidermøte sammen med patruljen.

Snakk sammen med patruljen etterpå om hvordan beslutnin- gene ble tatt. Hva gjorde dere hvis det fantes forskjellige me- ninger om noe? Hva hvis noen i patruljen ikke likte beslut- ningen? Hvem har ansvaret for at det som ble besluttet, skal gjennomføres etterpå? Er det slik dere alltid tar beslutninger i patruljen?

 

Andaktsboka kan kjøpes i Speiderbutikken