Apostlenes gjerninger 2, 1-13 Pinse

2 Da pinsedagen kom, var de alle samlet. 2 Med ett kom det et brus fra him- melen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt. 3 Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. 4 Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne.

5 I Jerusalem bodde det fromme jøder fra all verdens land. 6 En stor mengde sam- let seg da de hørte denne lyden, og de ble helt forvirret; for hver enkelt hørte sitt eget språk bli talt. 7 Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler? 8 Hvordan henger det sammen at enhver av oss hører dem tale på vårt eget morsmål? 9 Vi er partere og medere og elamitter, folk fra Mesopotamia, Judea og Kappadokia, fra Pontos og Asia, 10 Frygia og Pamfylia, fra Egypt og Libyaområdet mot Kyréne, 11 vi er jøder eller har gått over til jødedommen og har flyttet hit fra Roma, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne språk.» 12 De visste ikke hva de skulle tro, og forvirret spurte de hverandre: «Hva er dette for noe?» 13 Men noen gjorde narr og sa: «De har drukket søt vin og er fulle.»

Andakt

Av Marit Bunkholt

Dette er en rar fortelling med forunderlig innhold. Plutselig lyd, ild på menneskers hoder, mennesker som kan språk de ikke kunne før uten språkkurs, helt av seg selv.

Fortellingen fortelles om igjen hver pinse. Da feires kirken. Vi feirer at vi en gang fikk høre om Jesus, det han gjorde og det han sa, og at vi siden den gang har holdt sammen og holdt fast på det vi fikk høre.

Hva var det vi hørte? Ikke at vi kommer til å få ild på hodet eller høre rare og kraftige lyder. Ikke at vi kommer til å lære all verdens språk på et blunk. Nei, vi fikk heller høre mye annet, og blant annet dette: Å være menneske er å være forskjellig, og likevel vite at man hører sammen, også når man ikke forstår hverandres språk. Å være menneske er å våge å være glad i noen du ikke kjenner, møte dem, lytte til dem, hjelpe dem hvis det trengs og ta imot det de vil gi deg.

Språk er et redskap for å møtes, være sammen, forstå og forklare. Vi kommer ikke noen gang til å oppleve som disiplene at all verdens språk er lette å lære, men vi opplever mange av oss stadig å møte noen som snakker helt andre språk. De fles­ te av oss kjenner eller blir snart kjent med mennesker fra all verdens kanter.

Allerede før vi snakker samme språk er de våre naboer, eller våre «nester» som Jesus pleide å si.

De som sto midt oppi hendelsen vi er blitt fortalt, opplevde forskrekkelse og for­ undring. De ble forvirret og spørrende, og noen begynte å snakke stygt om disiple­ ne. Ingen av disse reaksjonene er gode forbilder for oss når vi møter nye mennes­ ker. La oss heller bli inspirert av disiplene. De våget å kaste seg ut i nye språk. Vi får våge på vårt vis, starte med smil og vennlighet, og få samtalen i gang etter hvert som vi finner et felles språk.

Å møtes i et felles språk, med eller uten ord, gir store muligheter for godt vennskap på tvers av forskjeller. Alle steder trengs det gode møter mellom forskjel­ lige mennesker. Disiplene snakket om «Guds storverk» på all verdens språk. De gode og vennlige møtene der du er, er et «Guds storverk» i praksis.

Aktivitet

Samarbeid uten ord

Be patruljen utføre en oppgave sammen, for eksempel tenne et bål, sette opp et telt eller koke te på stormkjøkken. Patruljen skal gjøre dette uten å snakke sammen. De må kommunisere på andre måter. Diskuter opplevelsen etterpå. Hvordan var det å samarbeide uten ord? Var det noe annet som ble ekstra viktig?

 

Andaktsboka kan kjøpes i Speiderbutikken