Når man er på sopptur er det viktig at man har med seg en del forkunnskap. Pass på at både du som leder og patruljen får med seg dette før dere begynner. Se artikkelen vår om Sopp for noe mer info om hva man burde sette seg inn i.

Soppens dag er den første søndagen i september, og innleder den tradisjonelt sett beste måneden for sopp. Dette varierer selvsagt etter hva slags sommer man har hatt; sopp liker det fuktig, så hvis det er en regnfull sommer kan soppen komme tidligere i sesongen. Ta en tur i skogen før dere planlegger soppturen, så slipper dere å bli skuffet når dere kommer ut. Undersøk med bekjente eller på nettet og prøv å finn steder hvor det tidligere er funnet mye sopp – den kommer ofte opp på samme sted år etter år.

Få tak i ny sopplitteratur, og ta den med sånn at dere enklere kan finne ut hva slags sopp dere har funnet. La speiderne være med og se i boka når de finner ny sopp, på den måten er det mer sannsynlig at de husker det de har lært til senere. Men pass likevel på å dobbeltsjekke hva de finner ut av!

Samle soppen i kurver, plastposer kveler soppen. Prøv å holde de ulike soppartene atskilt i kurven. Det finnes egne soppkurver med rom, eller så kan du ta med små bokser eller annet du har i kjøkkenskuffen og lage dine egne rom i kurven.

Helst skal du ikke ta med sopp du er usikker på, vis respekt for din egen kunnskap og ikke utfordre den. Hvis du finner noe sopp du er i tvil om, men likevel vil ta med for å sjekke ordentlig, pass i alle fall på å holde den atskilt fra resten av kurven i for eksempel en papirpose.  Én giftig sopp kan ødelegge en hel kurv full av sopp. Ta med papirposen med ukjent sopp til soppkontroll der de er eksperter på sopp og kan hjelpe deg med å finne ut om det du har funnet er trygt å spise.

Rens soppen i skogen. Ha med en liten kniv, gjerne med en stiv børste på den ene siden, og skjær bort markspiste biter og børst soppen fri for jord med en gang du har plukket den. Jord hører til i skogen, ikke på kjøkkenbenken.

Når du skal plukke sopp, vri den forsiktig løs fra underlaget. Små sopper (som traktkantarell og trompetsopp) kan enkelt klippes løs med en saks.

Det finnes mellom 50 og 75 ulike matsopp i Norge. Men mange av disse har giftige dobbeltgjengere, og kan være lette å ta feil av. Mattilsynet har utarbeidet en liste over 8 trygge, gode matsopper som er relativt unike i utseende og lett å kjenne igjen:

• Kantarell: Eggegul, traktformet med tykke gaffeldelte ribber som løper langt ned på stilken. Kjøttfull og myk. Fruktlignende lukt og mild smak. Av og til er ettersmaken pepperaktig. Vokser i løv- og barskog i hele landet. Kommer allerede i juni.
• Traktkantarell: Gråbrun hatt, grågule ribber på hattens underside og gul stilk. Tynnkjøttet, hul og dyp traktformet. Mild lukt og smak. Egner seg godt til tørking. Vokser i granskog, dyp mose. Kommer ofte sent i sesongen, september/oktober.
• Blek piggsopp: Hvitgul, av og til med rødgult skjær. Glatt med ulike lange pigger på undersiden av hatten og nedover stilken. Kjøttfull. Behagelig lukt og smak.
• Fåresopp: Hvit, gråhvit eller gulaktig. Matt og tørr hatt, som kan være oppsprukket. Ørsmå porer på undersiden. Flere sopper kan være sammenvokst. Mild lukt og smak. Blir gulgrønn ved tilberedning.
• Steinsopp: Stor, kjøttfull rørsopp med brun, nesten halvkuleformet hatt. Rørlaget på hattens underside er først hvitt og blir gulgrønt med alderen. Det finmaskete årenettet øverst på stilken er et godt kjennetegn. Hvitt kjøtt. Mild lukt og nøtteaktig smak. Alle milde rørsopper som vokser her i landet er spiselige. Vokser i løv- og barskog. Kommer i juli/august.
• Granmatriske: Oransjefarget hatt med sirkelformete soner. Blir grønnflekket med alder. Granmatriske har gulrotfarget melkesaft, ses når man bryter i soppen. Kjøtt sprøtt og smuldrer lett. Mild smak, av og til noe besk.
• Rødskrubb: Oransje eller mursteinsrød hatt, hvitt rørlag som med alder blir grågrønt. Hvit stilk med svarte små skjell (”skrubbet”). Kjøttet blir mørkt ved gjennomskjæring. OBS: Rødskrubb skal ikke spises rå. Må stekes eller kokes godt for å unngå forgiftning. Vokser i løskog under bjørk, vanlig i fjellbjørkeskog. Kommer i juli.
• Matblekksopp: Hvit, høy, smal hatt med store flisete skjell. Mild lukt og smak. Spiselig så lenge skivene er helt hvite. Rosa og mørke deler fjernes. Ta også vekk skjellene på hatten. Matblekksopp bør oppbevares fuktig inntil den tilberedes. Ellers løses den opp i blekk, derav navnet! Vokser i fet jord, gressplen, kompost. Kommer i august.

Etter sopptur er det viktig å tilberede soppen riktig. Sopp bør generelt sett ikke spises rå, så disse tilberedningsmåtene bør dere notere dere:

• Avkoking/forvelling: Soppen legges i kaldt vann og kokes i minst 10 minutter. Kokevannet skal alltid kastes. En del matsopp må gjennom denne prosessen før videre behandling, sjekk i en oppdatert soppbok for hvilke sopper dette gjelder.
• Steking: Satt over pannen slik at den er god og varm før du har i soppen. Stek soppen i en tørr panne på høy varme i ett minutt før du tilsetter litt nøytral olje for å hjelpe soppen å brunes. La kraften fra soppen fordame, eller ta den til side og bruk den som basis i supper, sauser eller stuinger. Når soppen er stekt tørr, tilsett smør, salt og krydder.
• Hermetisering: Legg soppen i en stekepanne eller kjele ved middels varme. La den safte seg og kok i ca. 15 minutter. Fyll soppen i sterile glass (2/3 fullt). Sett på tett lokk og la glasset koke i ca 1 time og 15 minutter. Hvis hermetiseringen er riktig utført og glassene oppbevares mørkt kan slik sopp oppbevares i flere år.
• Tørking: Mange sopper egner seg godt for tørking, særlig de som er tynne i kjøttet. Større sopp deles i tynne skiver på maks 3-5 mm. Sopp kan tørkes ved ulike metoder: i egne tørkeskap, i stekeovn ved maks 50 grader og døren på gløtt (sett en tresleiv i døren), på brett med absorberende papir på gulv med varmekabler/varmtvannsbeholder, tredd på en snor og hengt til tørk et luftig sted, eller lignende. Oppbevar den tørkede soppen i lufttett emballasje. Bruk den enten knust som smakstilsetning i en matrett, eller så kan den bløtes i væske (vann, kraft eller vin) og tilberedes videre.