Sårbehandling

Som speider er det fort gjort å få sår eller kutt. Det er lett å snuble i skogen og få et skrubbsår eller være å uheldig og kutte seg når vi holder på med kniv. Skrubbsår og små kutt må renses fordi de ikke blør nok til å rense seg selv. Vi renser sår for å unngå infeksjoner. Store, åpne sår bør skjekkes av lege, mindre sår kan vi rense selv. 

Sårbehandling på 1-2-3

1. Vask hendene eller bruk antibakterielle våtservietter på hendene.
2. Rens sår med sårrensevann eller vanlig vann.
3. Sett på plaster.
    

Sår som må renses

Sår som blør lite eller er skitne med rusk som jord, sand eller gru, trenger rensing. Et skrubbsår inneholder ofte rusk, og et kutt fra en kniv kan inneholde rester av det kniven ble brukt til å kutte, for eksempel mat eller flis fra tre. Et sår som blør mye renser ut skitt selv. Da er det om å gjøre å få stoppet blødningen. Sår som blør lite må du rense før du setter på plaster. 

Hvordan utføre førstehjelp

Store kutt og sår som går så dypt ned i huden at du kan se fett og muskler, sår som gaper eller som er revet opp må vanligvis sys eller bli festet sammen av helsepersonell. 

Vask hendene dine med såpe og vann, antibakteriell gelé eller våtservietter. Etter du har vasket hendene kan du rense dine egne eller andre sine sår. Du kan bruke sårrensevann fra et førstehjelpsskrin eller vanlig vann fra springen. Fukt en kompress og tørk rusk ut av såret. Ikke bruk bomull. Bomull vil legge igjen bomullsfibre i såret og det kan føre til infeksjoner. 

Hvis såret går på skrått inn under huden, for eksempel på grunn av en flis, kan du bruke en pinsett eller en steril nål til å pirke ut rusk som sitter lengst inne i kuttet. Ved skrubbsår kan det være lurt å skylle rusk ut av såret i stedet for å prøve å tørke det vekk. Du kan bruke en dusj med lunkent vann eller fylle en drikkeflaske med tut med vann og heller over såret. Hvis du tror at såret kan være infisert kan du legge på desinfiserende sårsalve. Et sår som spriker kan holdes sammen med strips, men bør sjekkes av helsepersonell.

Etter at såret er renset, må du tørke huden rundt såret sånn at plasteret kan feste seg til huden. Sett på plaster. Bytt plasteret etter 1-2 dager. Bytt også plasteret hvis det blir vått, skittent eller blør gjennom. 

Utdypende forklaring

Grunnen til at vi renser sår er for å unngå infeksjoner. Infeksjoner er kroppens forsvarsmekanisme mot rusk og bakterier. Infeksjoner er ubehagelige, gjør at såret bruker lenger tid på å gro og kan gjøre deg syk hvis infeksjonen går inn i blodet. 

Plasteret beskytter såret for skitt og bakterier etter at det er renset. Velg et plaster som passer størrelsen på såret. Pass på at sårputen på plasteret dekker såret sånn at ikke plasteret blir limt fast i såret. 

Gnagsår

Gnagsår kan være veldig ubehagelige og kjipe å få på tur. Du kan forebygge gnagsår ved å ha gode sko og skifte til tørre sokker og sko dersom de blir våte. Det kan også være lurt å ta korte pauser der du tar av skoene og sokkene sånn at de får luftet seg og tørket litt underveis på turen. For at skoene skal tørke mest mulig er det lurt å ta sålene ut av skoen i pausene. 

Hvis du får blemme skal du ikke stikke hull på den. Hele blemmer beskytter det såre området, og så lenge huden er hel, kommer det ikke inn bakterier og skitt. Det finnes egne gnagsårplaster som gir god beskyttelse. Det er lurt å ha med gnagsårplaster på tur og ta på gnagsårplaster med en gang du kjenner at det begynner å gnage, da kan du hindre at det blir et stort, vondt sår.

Du kan også bruke sportstape eller tensoplast for å forebygge gnagsår. Da bør du tape spesielt utsatte steder på føttene før du begynner å gå. Du vet selv hvor du pleier å få gnagsår. Vanlige steder er bak på hælen, på tærne og på sidene, men det er mulig å få gnagsår nesten over alt på føttene.