Geocaching

Geocaching er en moderne form for turorientering der du ved hjelp av GPS-koordinater skal finne bokser, kalt geocacher, som er gjemt rundt i hele verden. Det finnes over 2 milliober bokser spredd over hele kloden. Over 40 000 av disse boksene ligger rundt om i Norge. På jakt etter geocacher oppdager du ofte steder du ellers ikke hadde oppdaget. Geocaching passer for alle!

Cache uttales "kæsh" og betyr gjemmested eller skjulested. Ordene geocache, cache og turboks brukes om hverandre og betyr det samme. En som letter etter en geocache kalles en geocacher eller en cacher. Når du leter etter cacher så "caher du", "er du på cachetur" eller "driver du med geocaching".

Om geocache-boksene

Boksene er ofte vanntette plastbokser lagt ut av andre personer som driver med geocaching. De finnes i forskjellige typer, vanskelighetsgrader og størrelser. Det som er felles for vanlige geocacher er at de inneholder en loggbok hvor du kan skrive navnet ditt. Mange bokser inneholder også småting som du kan bytte til deg mot andre småting. 

Ulike typer geocacher

  • Vanlige ceocacher - koordinatene ligger på internett.
  • Mystery-cacher - en koordinat-kode ligger på nett. For å finne de riktige koordinatene må du løse en kode eller en oppgave.
  • Multi-cacher - følg et cache-postløp, hver cache gir deg et nytt hint til å finne sluttcachen. 
  • Eartcache - disse ligger på et sted med spesiell geologi eller et naturfenomen. Som regel er det ingen fysisk boks ved disse cachene, men en lærerik beskrivelse om hva du finner på stedet. Ofte kan du sende inn svar på spørsmål som dreier seg om geologi.  
  • Event-cache - disse har heller ingen fysisk boks, men et tidspunkt hvor geocachere kan samles for å møte hverandre. 
  • CITO-cacher - er en type event-cache, men formålet er å plukke søppel på stedet. 
  • Where i go-cacher - last ned Whereigo-spillet og spill Where i go. Du ender opp med å finne en geocacheboks.
  • Letterbox hybrid - letterboxing er en aktivitet hvor du får hint i stedet for koordinater. Lettebox hybrid er cacher som brukes både til geocaching og til letterboxing. 
  • Virtuel-cacher - disse er ikke lenger mulig å opprette, men kan finnes rundt om i verden. Poenget er å finne et sted og loggføre besøket ved å ta et bilde av deg selv der.
     

I tillegg finnes det sjeldnere cacher som megaevent, gigaevent, webcam og GPS-Maze. Geocahene finnes i alle mulige fasonger og størrelser, alt fra små fingerbøl til store oljefat. Inndelingen er sånn her:

  • Mini - mindre enn 100 ml. For eksempel en gammel fotoboks.
  • Liten - mellom 100 ml og 1 liter, omtrent som en liten matboks.
  • Vanlig - mellom 1 og 20 liter.
  • Stor - over 20 liter, for eksempel en stor kjølebag.
  • Annet - hvis størrelsen ikke passer i de overnevnte, eller hvis det å oppgi størrelsen røper gjemmestedet kan cachen bli kategorisert som "annet". 
     

Vanskelighetsgrad og terreng

Denne inndelingen er den offisielle inndelingen for vanskelighetsgrader. Den er veiledende. Det betyr at det som oppleves for lett for noen kan være ekstremt for andre. 

Vanskelighetsgrad for gjemmested:

  1. Lette cacher er lett synlig og kan bli funnet i løpet av få minutter.
  2. Gjennomsnittlige cacher skal bli funnet på mindre enn 30 minutter.
  3. Utfordrende cacher kan ta lang tid å finne. En erfaren geocaher kan bruke store deler av ettermiddagen på å finne cachen.
  4. Vanskelige cacher kan kreve spesiell kompetanse, kunnskap eller omfattende forberedelser for å bli funnet. Det kan kreve flere turer for å fullføre jakten.
  5. Ekstreme cacher er en seriøs mental og fysisk utfordring, og kan kreve spesialisert kunnskap eller ferdigheter for å finne eller åpne geocachen. 
     

Vansjelighetsgrad for terreng:

  • Vanskelighetsgrad 1 er rullestolvennlig, relativt flatt og kortere enn 800 meter.
  • Vanskelighetsgrad 2 er egnet for små barn, går stort sett langs merket løype, uten bratte bakker og er kortere enn 3 kilometer.
  • Vanskelighetsgrad 3 er ikke egnet for små barn, går oftest utenfor stien og innebærer en eller flere av følgende: tett vegetasjon, bratte bakker, lenger enn 3 kilometer. 
  • Vanskelighetsgrad 4 er for erfarne friluftsentusiaster, går oftest utenfor sti, og innebærer en eller flere av følgende: veldig tett vegetasjon, veldig bratt terreng, mer enn 16 kilometer tur, behov for overnatting.
  • Vanskelighetsgrad 5 har ekstremt utfordrende terreng. Det kan være behov for spesialutstyr, for eksempel båt, klatreutstyr, dykkerutstyr. 
     

For å hjelpe deg med å finne boksen, og for å beskrive boksen eller området boksen ligger i, har alle geocacher egne attributter. Her finner du en oversikt over ulike attributter geocachene kan ha.

Hvordan finne din første geocache

For å laste ned koordinater fra www.geocaching.com må en person opprette en brukerprofil på nettstedet. Hvis du er under 18 år, må du spørre foreldrene dine om lov, eller be en speiderleder finne koordinatene for deg. 

Navigere med GPS

  1. Koble GPS til datamaskinen med USB-ledning.
  2. Finn en geocache på www.geocaching.com du vil lete etter.
  3. Trykk på "Send til GPS", eller trykk på "GPX-fil" og legg fila manuelt over på GPS-en. Du kan også notere koordinatene, da vil du ikke få med informasjonen om cachen.
  4. Finn frem Geocahing-programmet på GPS-en. Det er forhåndsinnstallert på de aller fleste GPSene med fargeskjerm.
  5. Trykk "Finn en geocahe" og velg den du vil finne.
  6. Ta med deg GPS-en og dra ut for å lete.
     

Navigere med smarttelefon

  1. Last ned en geocache-app. Det finnes flere forskjellige, både gratisversjoner og betalte versjoner.
  2. Gjør et søk etter cacher i appen.
  3. Velg den cachen du vil finne.
  4. Naviger deg til cachen. 

Når du kommer fram til nullpunktet, GZ, må du begynne letingen. Start med steder du selv ville ha gjemt en cache. Størrelsen på cachen, vanskelighetsgraden og attributtene kan fortelle deg noe om hvor cachen kan være gjemt. Hvis du står fast, kan du bruke hint, om det finnes. Det er viktig å være litt diskret når du leter, det er ikke meningen at de som ikke driver med geocaching, mugglere, skal finne cachen. 
 

Spilleregler

Når du finner boksen er det viktig at du føler spillereglene for at de andre som skal finne cachen etter deg også får en fin opplevelse. 

  1. Signer loggboka.
  2. Bytt til deg byttegjenstader. Tingen du legger igjen skal ha omtrent samme eller høyere verdi enn det du tar ut. Ikke legg igjen mat eller lignende som blir dårlig når det ligger der over tid.
  3. Legg boksen tilbake på samme sted som du fant den.
  4. Plukk søppel mens du er ute på geocaching. Dette kalles CITO.
  5. Hvis du loggfører funnet på nett, må du ikke legge inn bilde av selve boksen eller noe som røper skjulestedet. Fortell gjerne litt om speiderturen. Hvis det er noe galt med boksen eller cachen, skriv det, og gi ros til den som har lagt ut boksen. 
     

Legg ut din første geocahe

Få tillatelse av grunneier til å legge ut geocachen, med mindre du vil legge den på et område hvor allemannsretten gjelder. 

  1. Finn et egnet område, minimum 161 meter fra nærmeste geocache, til å gjemme geocachen på.
  2. Gjør i stand geocache-boksen du skal legge ut med loggbok, penn, bytteghenstander og beskrivelse av geocaching. Pass på at den er vanntett og holder lenge. Ikke bruk isbokser. 
  3. Gå til gjemmestedet og plasser ut geocachen.
  4. "Marker veipunkt" med GPS-en. Det er viktig å skru på GPS-en i god tid før du skal finne koordinatene sånn at den får inn alle satellittene. 
  5. Marker et veipunkt, gå deretter 20 meter unna og tilbake til gjemmestedet, marker et nytt veipunkt. Gjør dette flere ganger fra ulike retninger, og finn gjennomsnittet av koordinatene du har registrert.
  6. Registrer geocachen på geocaching.com/hide. Det tar nirmalt noen dager før cachen blir godkjent.
     

Når du legger ut geocachen er det viktig at at den:

  • Ikke graves ned
  • Ikke plasseres på skole- eller barnehageområde
  • Ikke plasseres inni steingjerder
  • Ikke plasseres i eller i umiddelbar nærhet til fredede kulturminner, kirkegårder, jernbane, bilvei, gangbruer over jernbane, bilveier eller stasjonsperrong som brukes. 
     

Historie

Frem til mai 2000 ble de sivile GPS-signalene forvrengt av amerikanske myndigheter ved hjelp av noe som kalles "Selective Availability". Dette gjorde at nøyaktigheten på de sivile GPS-ene var på omtrent +/- 120 meter. I mai 2000 annonserte Bill Clinton at forvrengningen skulle skrus av. Det gjorde at unøyaktighetene ble redusert til +/- 15 meter.  

Dagen etter ville Dave Ulmer teste de nye GPS-signalene. Han gjemte en boks i skogen i Oregon i USA. Han postet koordinatene på nettet og boksen ble funnet allerede dagen etter. I løpet av kort tid spredde fenomenet seg til andre land og allerede ett år senere ble den første geocachen plassert ut i Norge. 
 

UTSTYR

  • Mobil med geocache-app eller GPS med geocache-funksjon