Vi har utemøter hvert semester 

Speideren er best ute! I naturen er det rom for leking og læring, og det er godt for både store og små å være ute. Friluftslivet er en av de tingene som gjør speiding til speiding, så flest mulig møter som mulig bør være helt eller delvis utendørs.

Tre tips for å ha flere utemøter: 

  • Gjør det til en vane å gå ut på hvert møte. Uansett om det bare er en kort andakt, en lek eller noe annet, vil det gjøre både speidere og ledere mer innstilt på å være mer ute. 
  • Ute trenger ikke være i den dype skogen. Er det en idrettsbane, et skogholt eller en park i nærheten? Dette kan være flotte steder å ha utemøter, og ved å ha møtene på ulike steder kan det bli mer spennende å være med også.  
  • Ha utstyret i orden! I tillegg til å gi speiderne beskjed om å ha med uteklær på alle møter, kan dere kjøpe inn en presenning og en bunke med sitteplater som dere tar med ut. Da har dere ly om det regner, og kan sitte på bakken selv om det er fuktig. Husk at speiderne kan søke til forbundets utstyrsfond eller deltagerfondet om midler til utstyr og deltagelse på aktiviteter. Les mer om fondene her. 

Ressurser:
Utstyrsfond
Deltagerfond

Vi har en semesterplan som vi følger 

Det kan være lettere å få med speiderne på aktiviteter hvis de vet om dem på forhånd. En semesterplan er også et nyttig verktøy for alle lederne i gruppen da det blir enklere å planlegge møtene i god tid, og dere unngår at dere trenger gruppens utstyr samtidig.  

Tre steg for å få en god semesterplan: 

  • Lag først et utkast med alle høstens planlagte møter. I mange vandrertropper er det forskjellige møter som det rulleres på (patruljemøter, troppsmøte og førerpatruljemøter), og da kan det være greit å tilpasse møteplanen hensiktsmessig. Eksempelvis kan det være smart at første og siste møte i semesteret er troppsmøte for å ha en felles start og slutt. 
  • Involver speiderne og deres foresatte i planleggingen. Da kan dere få innspill om planlagte aktiviteter som skoleferier, fotballcuper og klasseturer, og dere kan unngå å legge møter til tidspunkter der “alle” er borte. Husk også å ta offentlige høytidsdager med i beregningen. 
  • Vær tidlig ute! Kalendere fylles opp fort, send derfor ut semesterplanen så tidlig som mulig. Da er det større sjanse for at alle kan bli med. Husk også å sende den ut så alle får den med seg, for eksempel kan dere legge de ut på nettsiden, i Facebookgrupper og sendes per e-post. Dersom det skjer endringer bør dette informeres om så tidlig som mulig.

Ressurser:
Terminlisteeksempel stifinner
Terminlisteeksempel vandrer (Google Drive)
Lederhåndboka: Side 128 
Grunnkurs Patruljefører Møte: Side 17

Patruljeliv: Side 20 

Vi gjør andre ting på møtene i år enn i fjor 

Mange speidergrupper har tradisjoner for hva de gjør på møtene, og det er bra. Samtidig kan det bli kjedelig i lengden om hvert år er en ren kopi fra fjoråret – spesielt for vandrerne som er i samme enhet i fem år. Samtidig trenger man ikke finne opp hjulet på nytt. Med små grep kan fjorårets knutemøte bli helt nytt! 

Tre tips til variert program: 

  • Snakk med andre grupper i kretsen om hva de gjør. Kanskje dere kan ha et felles planleggingsmøte hvor dere deler erfaringer og ideer? Husk også å spørre speiderne om hva de vil gjøre. Det er de som vet best hva som er morsomt og spennende.
  • I aktivitetsbanken finnes over tusen aktiviteter, og det publiseres stadig nye. Sannsynligvis finner du noe nytt her, eller en ny måte å gjøre en gammel aktivitet på. 
  • Faste aktiviteter kan bli som nye om de får ny innpakning. Les mer her om hvordan en gruppe har minimert arbeidet ved å ha samme tur, men med nytt tema hvert år:

 

Ressurser:

Høstleir alternativ 1: Høstleir 2017

Høstleir alternativ 2: Høstleir 2018

Høstleir alternativ 3: Høstleir 2019

Speiderne har mulighet til å påvirke hva vi gjør 

Speideren er en organisasjon av og for unge, og da er det viktig at de får sjansen til å påvirke hva gruppen gjør. Dette gjelder alt fra hva dere gjør på møtene til hvilke store prosjekter gruppen har. 

Tre måter å gi speiderne påvirkningskraft: 

  • Invitere alle gruppens medlemmer til årsmøtet. Kombiner årsmøtet med årskavalkade med bilder fra året som har vært med enkel servering for å gjøre møtet til en hyggelig stund for store og små, samtidig som alle får vært med å bestemme hva gruppen skal gjøre det neste året. 
  • Spør speiderne etter hvert møte hvordan det har vært. Dette trenger ikke ta mer enn ett minutt under avslutningen av møtet, men da får dere kjapp tilbakemelding slik at dere kan ha ett enda bedre møte neste gang. For eksempel kan dere stille disse tre spørsmålene: Hva var det morsomste i dag? Hva har dere lært i dag? Hvor gøy var det i dag på en skala fra 1-5? Dere kan også ha større evaluering med speiderne eller førerpatruljen på slutten av et semester for å finne ut hva som var best med semesteret, hva de vil gjøre neste år og hva dere kan gjøre bedre. 
  • Ha semesterplanlegging med speiderne. Bruk en stund på et møte til å få ideer og innspill med hva speiderne har mest lyst til å gjøre. Kanskje noen av de kan ta ansvar for en eller flere aktiviteter? Hvis dere har en førerpatrulje kan en tur i starten av semesteret for å ha det hyggelig, gjøre noe morsomt og gi patruljeførerne tid til å planlegge sine egne møter. 

Vi drar på tur minst en gang hvert semester 

Det er på tur speidere trives best, og på tur får vi brukt alt vi har lært på møtene, samtidig som vi kan lære nye ting. Turer er også noe å se frem til og et sted der vi kan få nye venner eller bli bedre kjent. Det kan motivere både speidere og ledere til å fortsette litt lenger. En god speidertur trenger heller ikke være veldig lang, det viktigste er å komme seg ut! 

Tre tips for å planlegge turen: 

  • Planlegg turen i god tid så flest mulig får anledning til å være med. Impulsturer kan være morsomt nå og da, men det er større sjanse for godt oppmøte dersom alle får vite om turene god tid i forveien. Husk å sende med tid og sted for oppmøte og henting, og pakkeliste i informasjonen. 
  • Ta speiderne med i planleggingen. Speiderne får muligheten til å påvirke innholdet på turen og får erfaring med å planlegge og gjennomføre en tur. La speiderne komme med ideer til reisemål, tidspunkt, program, pakking av utstyr og mat. Eldre speidere kan også gjøre mye av arbeidet selv. Har dere flere vandrerpatruljer kan dere gi hver patrulje ansvar for en ting, for eksempel mat, underholdning og fellesutstyr. 
  • Ha med nok hjelpere. Det er alltid praktisk med et par ekstra hender på tur, og det kan være en god anledning til å få med rovere, tidligere speidere eller foreldre. Kanskje noen av dem kan tenke seg til å bli med igjen om de får en god opplevelse? 

Ressurser: 
Lederhåndboka: Side 130-131 
Videregående Kurs Patruljefører Tur
Trygg og Sikker Speiding
Patruljeliv: Side 30-44
Speiderhåndboken: Kapittel 4-6 

Vi tar aktivitetsmerker 

Aktivitetsmerker tar utgangspunkt i speiderprogrammet og er en god kilde til inspirasjon for nye speideraktiviteter som kan fungere som motivasjon for speiderne. Det gir også et mål å jobbe mot – for både speidere og ledere. Husk at merkekravene kun er forslag. Dere står fritt til å tilpasse kravene til deres gruppe og deres speidere. 

Tre tips til å jobbe med aktivitetsmerker: 

  • Titt gjennom merkekravene. Er det et merke dere alt har gjort mye på som er enkelt å få ferdig? Merkene “jeg er beredt”, “bål” og “førstehjelp” er enkle og morsomme merker å jobbe med. 
  • Finn ut hva speiderne har lyst til å gjøre. Dere kan bruke et møte med førerpatruljen til å planlegge to-tre merker de har lyst til å jobbe med dette semesteret, eller spille aktivitetsmerkebingo på et speidermøte. Da ser speiderne alle merkene som finnes, og kanskje dere få innspill til hva de har lyst til å gjøre. Aktivitetsmerkebingo finner dere her. x
  • Merkene er laget slik at speiderne kan få progresjon i speiderarbeidet. Noen vandrermerker finnes i vanlig versjon og ekspertversjon. Disse er lagt opp slik at de eldre speiderne kan få ekspertmerket ved å hjelpe de yngre speiderne med å ta det grunnleggende merket. For eksempel: Førstehjelp og førstehjelp ekspert. For oppdagere og stifinnere er det lagt opp tematisk, så dyremerket kan fortsette med dyr i vann og fisk, eller husflidmerket kan følges av heklemerket. 

Ressurser: 
Oppdagermerker
Stifinnermerker
Vandrermerker
Rovermerker
Gradsprogrammet for vandrere
Hjelp til gradsprogram for vandrere
Forslag til gjennomføring av aspirantgraden

Hos oss opplever speiderne nye ting 

Gjør speiderne noe på møtene de ikke gjør andre steder? Det kan det være lurt å spørre seg selv om en gang iblant. Det trenger ikke å være vanskelig å arrangere eller koste mye, men en gang iblant kan det være fint å gjøre noe nytt. Dette kan være å få friheten til å plaske og leke uten å tenke på om en blir skitten og våt, ha utekino på husveggen i stedet for inne, eller å sove under åpen himmel.  

Tre tips for å gi speiderne nye opplevelser: 

  • Oppdagere elsker å utforske naturen og plaske i vannet. Ta med oppdagerne på bekkevandring hvor dere går i vannet gjennom bekken fra start til slutt, eller vasser langs en strand. Avslutt kvelden med et stort bål midt i skogen eller en kopp kakao foran peisen i speiderhytta. 
  • Stifinnere liker ofte å lage bål. Ha et ildmøte hvor dere konkurrere om å lage det største bålet, svir pinner eller brennmerker plankebiter. Dere kan også prøve å lage mat i kokegrop eller brenne ut en egen kopp, se hvordan her.
  • Vandrere er store nok til å få friere tøyler til å utforske naturen. Prøv med en villmarkstur hvor dere kommer dere kjappest fra A til Å uten å bruke stier eller veier. Da kan speiderne få trent på kart og kompass samtidig som de får prøvd seg på oppdagelsesferd. Dere kan også prøve å ta med speiderne på blåtur hvor de selv får ansvaret for å finne veien hjem selv. Et annet alternativ er å høre om det er noen bekjente som har en interessant jobb eller hobby de kan vise frem for speiderne. Seiltur, maling, isfiske eller et besøk på en brannstasjon kan være spennende aktiviteter. 

 

Ressurser

Aktivitetsforslag: Bushing

Akitivitetsforslag: Brenn din egen kopp

 

Vi har hatt speidere på krets- og forbundskurs det siste året 

Speidere på kurs er speidere lenger! Kurs gir nye erfaringer, nye venner og gode opplevelser. Kurs trenger heller ikke være dyrt – mange kurs gir mulighet for refusjon fra Frifond, eller det kan søkes om støtte fra deltagerfondet. Spør kretsen om dere har noen kommende kurs eller se forbundets arrangementskalender.

Tre tips for å sende speiderne på kurs: 

  • Send speiderne på patruljeførerkurs (PF-kurs). PF-kurs er for alle vandrere, og er nyttig og morsomt uansett om speideren har patruljeførerrollen eller ikke.  
  • Se gjennom forbundets kursmeny på neste ledermøte. Er det noe dere kan gjøre sammen for å få ny kunnskap og ha en hyggelig kveld? Snakk med de andre gruppene i kretsen. Det kan være lettere å få til kurs om det er ledere fra flere grupper som vil, og det er en flott mulighet til å bli bedre kjent på tvers av gruppene. Ved å samarbeide om kursene blir det også lettere å få til, og dere kan tilby flere kurs til gruppenes ledere. 
  • For noen familier kan det være dyrt å sende speiderne sine på kurs. Derfor kan det være en god idé om gruppen setter av litt penger hvert år til å betale deler av kursavgiften for speidere som drar på kurs. Dette vil bidra til at flere får råd til å delta på kurs, og det vil også være en fin belønning for innsatsen speiderne og lederne har gjort. 

Ressurser:
Arrangementskalender
Kursmeny

Vi bruker patruljesystemet 

KFUK-KFUM-speiding bygger på patruljesystemet der barn leder barn og patruljen utvikles sammen. Patruljen tilbyr et fellesskap der alle medlemmer er like viktige og alle er delaktige i beslutningene som tas. I patruljen lærer du samarbeid, men du får også plass til å utvikles som individ. Patruljeføreren leder patruljen i den retning medlemmene av patruljen selv har bestemt. Du lærer å lede og å bli ledet av en jevnaldrende, samt respektere andres og formidle egne meninger. Grunnleggeren av speiderbevegelsen, Baden Powell, har sagt: – Patruljesystemet er ikke én måte å drive speiding på, det er den eneste måten. Patruljesystemet bygger på læring i mindre grupper, og bruken og omfanget av patruljesystemet utvikles med speidernes alder. Har dere flere patruljer er det smart å ha en førerpatrulje. Her samles alle patruljeførere og – assistenter, eller alle de eldste speiderne. På førerpatruljemøter kan dere planlegge de neste møtene, ta opp utfordringer i patruljene eller ha ekstra kult og spennende program som passer best for de eldste. Husk å ha kos og moro da førerpatruljen er en lederflokk som også trenger lederomsorg på lik linje med de eldre lederne. En trivelig førerpatrulje kan være god motivasjon for å få de eldre speiderne til å fortsette i speideren når skolen og andre aktiviteter begynner å ta mer tid. Patruljesystemet fungerer best i vandreralder, men også oppdagere og stifinnere kan bli delt opp i mindre grupper. Hvor mye hjelp og støtte en patrulje må ha kommer helt an på patruljens medlemmer, og ikke minst patruljeføreren.

Tre enkle tips for å begynne med patruljesystemet: 

  • Tilvenn speiderne til å jobbe i patruljer. Ha leker og aktiviteter hvor speiderne deles opp i små grupper og må samarbeide for å få det til, og la de som deler telt på tur og leir ta ansvar for sitt telt, matlaging og orden. 
  • Se an hvem som kan passe som patruljefører og –assistent. Ofte er dette de eldste speiderne, men ikke alltid. Som med alle andre lederoppgaver er det viktig å ta en prat med de blivende lederne om hva deres oppgaver er, og hva du forventer av dem. Snakk også om hvor lenge patruljeføreroppgaven varer, for eksempel et semester eller år. Det er også lurt å sende patruljeførere og assistenter på PF-kurs. 
  • La patruljene selv finne på navn og patruljesærpreg som banner, rop og seremonier. Dette er ikke bare morsomme aktiviteter, men det er også en flott måte å skape samhold og identitet på. La patruljene vise frem det de har gjort ved å ta ropene sine på starten av troppsmøtet, eller ved å ta med banneret eller annet særpreg på møter og turer. Du kan lese mer om patruljesærpreg i Patruljeliv og Speiderhåndboka. 

Ressurser: 
Speiderhåndboken: Kapittel 1
Patruljeliv
Lederhåndboka: Side 84-89, 103, 137

Vi overnatter ute minst en gang per år 

Det å sove ute er den beste måten å være speider på! På overnattingstur får vi trent på alt vi har lært, og speiderne lærer noe for hver tur vi drar på. Overnattingstur er også noe å se frem til, og gir mestringsfølelse for både store og små. Det er viktig å huske på at det ikke trenger å være en lang tur for at det skal være spennende å sove ute.

Tre tips:  

  • Gjør overnattingen til en tematur og bruk økten til å ta et merke fra aktivitetsbanken. Overnatting er en del av flere merker, for eksempel uteligger, haik, hengekøye og vinterfriluftsliv. På tur får vi også tid til å gjøre aktiviteter som tar lenger tid enn hva vi ofte har mulighet til å gjøre på et møte, som å lage mat i kokegrop. 
  • Inviter speidere, ledere og foreldre til utesoving i nærområdet. Dere kan for eksempel ha oppmøte fredag kveld og hjemreise etter frokost på lørdag. Da får dere klemt inn bålkos og uteovernatting uten at det tar opp hele helgen. Sover dere nærme hjemme blir det lettere å få med flere - også de som synes det er litt skummelt å dra på lang tur. 
  • Knytt overnattingen opp til et arrangement som tråkk, vintertråkk eller natt i naturen. 

Ressurser: 
UT.no
Speiderstier

Vi har andakt eller ord for dagen på møter og turer 

I KFUK-KFUM-speiderne jobber vi for å utvikle medlemmene til hele mennesker – med kropp, sjel og ånd. Et nyttig verktøy i dette oppdraget er andakt eller ord for dagen. En andakt er en kort tekst til ettertanke og diskusjon, gjerne satt i sammenheng med en annen tekst.  Andakter kan handle om hva du vil, for eksempel om å være venner, passe på seg selv, ta vare på naturen, se de rundt seg eller forholdet til Gud. Andakter inneholder ofte en kort aktivitet koblet til teksten, for eksempel en liten lek, synge en sang eller tenne et lys. Et alternativ til andakt er å ha et ord for dagen. Dette kan være et sitat eller utdrag fra en tekst som gir speiderne noe å reflektere over i løpet av dagen. 

Tre tips til gode andakter: 

  • Gjør andakt eller ord for dagen til et fast punkt på programmet. Om dere har det umiddelbart etter flaggheis, som en avslutning eller mens dere venter på at bålet blir til glør blir det en del av møterutinen. Det blir lettere for speiderne å falle til ro. Andakter trenger ikke være lange, og kan for eksempel være alt fra to til ti minutter. Bytt gjerne på hvem som er ansvarlig, slik at flere blir komfortable med å lede økten. 
  • Bruk speiderstigen som inspirasjon til tema. Spesielt punktene kristen tro, fellesskap og samfunnsengasjement har punkter som passer til en kort andakt. 
  • Varier formen for økten. I tillegg til bibelvers og tanker rundt disse kan du variere med korte sitater, leker, dramatisering av bibelvers, synge en sang eller tenne et lys. En morsom form for dramatisering er å få alle speiderne til å ta roller i en tekst (for eksempel Jesus, disiplene, vinden, båten et cetera) og ta dramatiseringen “på sparket” samtidig som teksten leses.

Ressurser: 
Andaktsboka for Vandrere (kjøpes i speiderbutikken)
Andaktsboka for Oppdagere og Stifinnere (kjøpes i speiderbutikken) 
Andakter i aktivitetsbanken 
Speiderstigen

Aktivitetene er tilpasset våre speidere 

I kapittel fire og fem i lederhåndboka kan dere lese om hvordan dere tilpasser speidermetoden og læringen til de ulike aldersgrenene. Samtidig er det viktig å være bevisst på at speidere er forskjellige, og det som passet for fjorårets stifinnerkull kan være for vanskelig eller for rolig for årets. I tillegg til vanskelighetsgrad bør du vurdere andre aspekter – som funksjonsnedsettelser, lese/-skrivevansker eller annet som kan kreve at du tilpasser møtene. Snakk gjerne med speiderne og deres foreldre for å se om møtene passer for speiderne dere har. 

Tre måter du kan gjøre slik at alle kan delta på aktivitetene: 

  • Ta en titt på speiderstigen. Hvordan har dere lagt nivået deres sammenlignet med den? Husk at dette er en veiledning, og ikke et krav. Lenke: Speiderstigen 
  • Se på speidermetoden i kapittel 5 i lederhåndboken. For hvert av punktene står det hvordan det kan tilpasses de ulike aldersgrensene. Lenke: Lederhåndboka
  • Spør speiderne hva de synes. Forslag til spørsmål: Hva syns du om vanskelighetsgraden på møtene? Får du til det vi gjør på møtene? Er det noe som kunne gjort det lettere å få med seg hva vi gjør? 

Vi bruker alle delene i speidermetoden hvert semester 

Speidermetoden sier noe om hvordan vi driver med speiding, og består av lov og løfte, patruljesystemet, personlig utvikling, symboler og seremonier, friluftsliv, lek, samfunnsdeltagelse, læring gjennom opplevelse, refleksjon og ungt lederskap – voksent nærvær.  Hvilke deler av speidermetoden dere bruker mest vil variere fra gruppe til gruppe, men dere bør prøve å ha vært innom alle punktene hvert fall en gang hvert semester.

Sånn kan du jobbe med speidermetoden:

  • Lov og løfte: Speiderløftet kan avlegges når speiderne tas opp i ny enhet, og fornyes hvert år på St. Georgsdagen. Speiderloven kan leses opp på starten av hvert møte, eller dere kan gå gjennom en av lovene på hvert møte og snakke litt om hva den betyr for speiderne. 
  • Patruljesystemet: Dette er særegent for speidere. De fleste speidere synes det er gøy å gjøre ting sammen med patruljen sin. Det gjør at de unge patruljeførerne tidlig må lære å ta ansvar for patruljen sin. La patruljene få oppgaver tilpasset alder. I begynnelsen når speiderne er oppdagere kan de bare være sammen i en lek og peffen kan ha ansvar for at patruljen stiller opp og er klar. Senere kan peffene hjelpe lederne med instruksjoner i sin patrulje. Etter hvert kan peffene lede et helt patruljemøte. Ha egne førerpatruljemøter for patruljeførerne og assistentene hvor de både har det gøy, men også kan få hjelp i sin rolle som patruljefører generelt og til de neste patruljemøtene som står for tur. 
  • Personlig utvikling: Personlig utvikling skjer når vi får prøve oss på nye oppgaver, og utfordret det vi kan fra før. Det er viktig at dette skjer på speiderens premisser; for en speider kan det være nok å få ansvar for å pakke sin egen sekk, mens en annen kan få i oppgave å ha ansvar for matlagingen eller planlegge patruljens tur. 
  • Symboler og seremonier: Symboler og seremonier bidrar til å styrke speideridentiteten, og er noe av det som gjør en speider til en speider. Det å synge speiderbønnen og hilse med speiderhilsen på slutten av et møte er en enkel seremoni. Kan gruppen finne sine egne, faste, åpnings- og avslutningsseremonier til sine møter, eller ha en egen måte å ta imot nye speidere?  
  • Friluftsliv: Naturen er stedet speiderne trives best, og alle møter kan gjøres ute. Se i aktivitetsbanken etter gode forslag til uteaktiviteter, og snakk med lederne/peffene/speiderne eller kanskje foreldrene om noen har ideer til hvor dere kan ha utemøter. Kanskje dere kan lage deres egen plass i skogen? Finn ut hvem som er grunneier og spør om dere kan få sette opp en gapahuk og/eller lage en bålplass. Dette kan dere også søke om støttemidler til, for eksempel fra sparebankstiftelsen, Rotary, den lokale banken og diverse legater. Lenke til støtteordninger.  
  • Lek: Lek er viktig i arbeidet vårt. Det kan brukes til å lære nye ting, øve på ting vi kan, som fysisk aktivitet, som en test og lek kan brukes bare for å leke og ha det gøy. 

Ressurser: 
Speidermetoden 
Lederhåndboka: Side 96-117