Alle ledere er kjent med innholdet i «Trygg og sikker speiding» 

I speideren gjør vi mange spennende aktiviteter, men flere av dem innebærer en viss risiko. For å unngå uhell og skader bør man være klar over dette på forhånd, og ta forhåndsregler slik at speiderarbeidet blir tryggest mulig. Trygg og sikker speiding er forbundets hefte for sikkert speiderarbeid, og er noe alle ledere bør kjenne til. 

Tre tips til å øke kunnskapen om trygg og sikker speiding: 

  • Trygg og sikker speiding er et eget punkt på sjekklisten for nye ledere. Pass på at alle gjennomfører dette, også de som har vært med siden før sjekklisten kom.  
  • Gjennomfør “Velkommen som leder del 2” på et ledermøte. Her er det noen korte scenarier som går på trygg og sikker speiding, og de er gode å diskutere i fellesskap. 
  • Gjør det til en rutine å ta en titt i heftet før dere drar på tur og leir.  

Ressurser: 
Trygg og sikker speiding
Sjekklisten for nye ledere 
Velkommen som leder

Vi tar sikkerhet på alvor – både på møter og turer 

I speideren gjør vi mange morsomme aktiviteter, men også aktiviteter som innebærer en viss risiko, som for eksempel kanopadling, knivarbeid og turgåing. For å redusere risikoen er det viktig å tenke gjennom aktivitetene på forhånd, slik at man vet hva som bør gjøres dersom uhellet er ute, og hva man kan gjøre for å unngå det. 

Tre tips til et sikrere speiderarbeid: 

  • Gjør det til en vane å ha risikovurderinger før turer og møter. Dette trenger ikke å være en lang og omstendelig prosess, men det er en god investering å bruke noen minutter på å gå gjennom aktiviteten steg for steg for å se hva som kan gjøres før man setter i gang. Det er mye lettere å få oversikt når man sitter i ro og mak og planlegger, enn når man står midt oppi en situasjon ute i skogen. Bruk gjerne litt tid på et ledermøte hvor dere i fellesskap kan komme frem til "best practice" for deres gruppe. 
  • Ha førstehjelpsutstyret og ferdighetene i orden! Pass på at førstehjelpsutstyret alltid er med på aktiviteter, både et lite til hver patrulje og et større ett som gruppen kan ha i fellesskap. Førstehjelpskunnskaper er ferskvare, og bør trenes på regelmessig av både speidere og ledere. I aktivitetsbanken er det en rekke aktivitetsmerker, møteforslag og ressurser rundt førstehjelp og beredskap. Ønsker dere mer kompetanse kan gruppen bestille kurs fra forbundet, eller eksterne aktører som Røde Kors.   
  • Forbundet har laget forslag til regler for speiderarbeidet som omhandler trygg og sikker speiding. Gå igjennom dette med roverne og lederne i gruppen og ta en diskusjon om hvilke regler dere vil bruke i deres gruppe.  

Ressurser:   
Beredskap og sikkerhet i speiderarbeidet
Øvelse i risikovurdering
Trygg og sikker speiding
Regler for speiderarbeidet
Innhold i førstehjelpsskrin
Aktiviteter knyttet til førstehjelp
Aktiviteter knyttet til sikkerhet

Alle medlemmer og ledere deltar på gruppens årsmøte 

Gruppens årsmøte kalles gruppeting, og i hht forbundets organisasjonsbestemmelser §1.3 har alle gruppens medlemmer stemmerett på dette møtet. Dette betyr at alle fra oppdagere til voksne ledere skal inviteres, og oppfordres til å bli med. Ved å ha god deltagelse på årsmøtet blir det lettere å fatte gode beslutninger som alle kan enes om, og man sikrer speidernes påvirkning i gruppens arbeid. 

Tre tips for bedre oppmøte på årsmøtet: 

  • Legg årsmøtet til et tidspunkt hvor flest mulig kan, og send ut invitasjoner og sakspapirer. Snakk årsmøtet opp på speidermøter, og forklar hvorfor det er viktig at så mange som mulig deltar. 
  • Vær effektiv på møtet. Det er fort gjort å snakke seg bort i diskusjoner om store og små saker, men møtet bør fokusere på de overordnede linjene. Detaljer rundt vandrernes sommerleir eller hvilken teltmodell som skal kjøpes inn bør ikke oppta tid på et årsmøte. Saker som skal diskuteres bør ha blitt arbeidet med på forhånd og resultatet legges frem slik at årsmøtet kan fatte gode vedtak. En kort årsberetning fra gruppeleder og/eller enhetslederne kan sendes med innkallelsen, slik at deltagerne får skummet denne på forhånd. 
  • Ikke glem kosen. Årsmøter kan oppleves som tungt for noen, og da hjelper det med pauser og møtegodt. Det å invitere til felles middag i forkant av møtet kan være en god måte å gjøre møtet mer attraktivt for gruppens medlemmer. 
     

Alle speidere og ledere har mulighet til å påvirke gruppens arbeid 

En speidergruppe er en demokratisk organisasjon, og alle gruppens medlemmer skal ha mulighet til å påvirke gruppens retning og hva man bruker ressursene på. Med bred påvirkning sikrer man at gruppen fatter vedtak som flest mulig kan stille seg bak, og det gir medlemmene eierskap til gruppen. Dette vil igjen føre til engasjerte og lojale medlemmer. 

Tre tips til god påvirkning: 

  • Diskuter i ledergruppen; hvem bestemmer egentlig? Har oppdagerne reell innflytelse på hva de gjør på møtene, eller kjører lederne sitt eget løp? Hvem fatter avgjørelsen dersom man kjøper seg en speiderhytte? Er det en bestemt gruppeleder som mener at gruppen bør ha en hytte, eller er det speiderne som har uttrykt ønske om en hytte de kan dra til? Ved å være bevisst på hvem som faktisk sitter med avgjørelsene og har mulighet til å påvirke blir det lettere å forsikre seg om at alle får delta. 
  • Oppfordre til deltagelse på ledermøter og gruppens årsmøte. På årsmøtet legges de store linjene for det kommende året, og det er viktig at alle enhetene er representert. På ledermøter avgjøres ofte de daglige beslutningene, og flest mulig av gruppens eller enhetens ledere bør være tilstede for å få gitt sin mening. 
  • Gi demokratiopplæring. For noen er deres muligheter åpenbare, mens andre må fortelles hvilke muligheter og rettigheter de har til å påvirke. Dette gjelder spesielt yngre speidere. Arrangementer som Patruljeførerting, Roverting, kretsting og landsting er gode arenaer for opplæring i påvirkningsarbeid.
     

Vi samarbeider med andre aktører (menigheten, skoler, foreninger) 

En aktiv speidergruppe er et godt tilskudd til resten av nærmiljøet, og det er noe andre aktører vet å sette pris på. Det kan derfor lønne seg å samarbeide med andre, da det kan gi gruppen tilgang til lokaler, kunnskap, aktiviteter, synlighet og ekstra midler. Ved å dyrke samarbeidet kan man oppnå gode, langsiktige forhold som vil hjelpe gruppen i mange år. 

Tre måter å samarbeide med andre aktører: 

  • Økonomi: Gruppen kan få økonomisk støtte fra en rekke kilder, som menigheten, kommunen, fond eller andre støtteordninger. Noen ordninger er knyttet til konkrete aktiviteter, mens andre gir generell driftsstøtte. Tiden det tar å sende inn søknader er vel verdt det om gruppen får nødvendig støtte. Gruppen har også anledning til å få bli sponset av privat næringsliv, så lenge avtalene følger forbundets retningslinjer. 
  • Program: Andre aktører kan tilby verdifullt programtilskudd til gruppen. Organisasjoner som Røde Kors og Norsk Folkehjelp kan tilby førstehjelpskurs, og frivillige fra lokale idrettsorganisasjoner kan bli bedt om å holde økter på speidermøtene. Kanskje en fra den lokale fiskeklubben kan ta med speiderne på isfiske? Slike samarbeid kan gi lederne en hjelpende hånd i hverdagen og nye opplevelser for speiderne. 
  • Synlighet: Ved å samarbeide med aktører som den lokale menigheten, skoler eller barnehager kan gruppen få mulighet til å vise frem arbeidet dere gjør, og tiltrekke dere enda flere medlemmer. Eksempler på aktiviteter kan være å få lov til å dele ut flyveblader, ha aktivitetsdag for en barnehage eller åpen dag på et bytorg. 

Ressurser: 
Sånn får gruppen din penger 
Forbundets retningslinjer om sponsing
Eksterne støtteordninger

Vi tar kontakt med kretsen eller forbundet ved behov 

Kretsen og forbundskontoret kan hjelpe med store og små spørsmål, det være seg om program, rekruttering, arrangement eller gruppedrift. Det skal være lav terskel for å ta kontakt med både krets og forbundet, og forbundet veileder gjerne din gruppe eller krets dersom det er behov for det, enten på telefon eller ved å komme på besøk. 

Tre tips til kontakt med krets- og forbund: 

  • Pass på at du får nødvendig informasjon. Både krets og forbund sender ut informasjon i forskjellige kanaler, som nyhetsbrev, sosiale medier, nettsider og medlemsblad. Pass på at gruppens ledere følger de kanalene som er relevante for dem, og at medlemsinformasjonen i Hypersys er oppdatert så de får tilsendt all informasjon fra forbundet. 
  • Delta på krets- og forbundsarrangement. Her vil du møte representanter fra begge ledd, i tillegg til ledere fra andre grupper. Det gjør det lettere for dere å ta kontakt med dem senere, og for dem å kontakte dere. 
  • Ta en runde på neste ledersamling og hør om det er noe lederne skulle ønske de visste mer om. Krets og forbund kan bistå med det meste, og det kan også arrangeres besøk og individuell oppfølging.

Ressurser: 
Gruppepost
Medlemsbladene
Kontaktinformasjon til kretsene
Forbundets Facebookside
Landsstyrets Facebookside

Usikker på hvem du bør kontakte? Send mail til post@kmspeider eller ring 22991550, så hjelper vi deg med å finne riktig kontaktperson. 

Våre speidere oppfordres til å delta på speiderarrangementer i andre land 

Speideren er et verdensomspennende fellesskap med over 50 millioner medlemmer, og dette gir en unik mulighet til å bli kjent med mennesker og kulturer fra andre land. Ved å oppfordre gruppens medlemmer til å dra på speiderarrangementer i andre land vil dere bidra til at de får nye bekjentskaper og opplevelser for livet, samt ny inspirasjon og kunnskap dere kan dra nytte av i gruppen. Utenlandsbesøk kan også være en god motivasjonsfaktor for å holde på gruppens speidere og ledere litt lenger. 

Tre tips til å gi speiderne internasjonal erfaring: 

  • Hold deg oppdatert, så går du ikke glipp av viktig informasjon og spennende muligheter! Det kommer informasjon om arrangementer i utlandet i forbundets kanaler, som Speiderbladet, Lederforum, Facebook og i arrangementskalenderen på nettsiden. Sjekk disse en gang iblant for å se hva dere kan bli med på. Hør også med andre grupper i kretsen om de har tips til- og erfaring med internasjonale arrangementer. 
  • Begynn enkelt! Gruppens første utenlandsarrangement trenger ikke å være en leir på andre siden av verden. En tur til et av våre naboland eller verdensspeidersenter i Europa kan være en god begynnelse. Dere trenger heller ikke tenke at hele gruppen eller troppen skal dra samtidig. Det å få noen få av gruppens medlemmer til å dra på et arrangement eller en leir i utlandet kan gi erfaringen og motivasjonen som trengs for at enda flere drar senere. 
  • Ikke la økonomien være et hinder. En utenlandstur trenger ikke koste mer enn et arrangement i Norge. Med litt innsats kan man få billige buss- eller flybilletter, og om gruppen drar på utenlandsleir kan gruppen spare mye penger på for eksempel matbudsjett. Det kan også være en god investering å få tak i sponsorer for de som vil dra. Enten at gruppen bidrar med noe, eller at man hører med menigheten eller andre aktører i nærmiljøet. Flere grupper arrangerer også dugnader for å samle inn penger til utenlandsturer. Planlegging og pengeinnsamling til en utenlandstur kan være en samlende aktivitet for hele eller deler av gruppen. 

Ressurser: 
Forbundets arrangementskalender
Internasjonal speiding i Norge

Vi har et felles mål for gruppen 

Det at gruppen har et eget mål kan bidra til at det blir morsommere med speiderarbeidet, og virker samlende for gruppen. Ved at alle drar i samme retning vil man også jobbe mer effektivt. Gruppens mål kan være stort eller lite, men uansett hva dere velger vil et felles mål gi gruppen motivasjon til å jobbe – og mestringsfølelse når det er oppnådd. 

Tre steg for å lage felles mål: 

  • Hva vil gruppens medlemmer oppnå? Ønsker dere en ny bålplass eller oppussing av speiderhuset? Hadde det vært populært med en kosetur for lederne, eller en utenlandsleir for vandrerne? Ha en økt hvor dere sammen finner noe som flest mulig er motivert for å jobbe mot. Et mål som er bestemt av noen få er ikke nødvendigvis det som skal til for å samle gruppen, så det er viktig å gi flest mulig mulighet til å være med å bestemme. Pass også på at målet er konkret så dere har en tydelig slutt. Målet “Vi skal bli 75 medlemmer” er bedre enn “vi skal bli flere”, da dere enkelt kan se hvordan dere ligger an, og vite når dere har oppnådd målet.   
  • Hva trenger dere for å oppnå målet? Er det realistisk? Når målet er bestemt må dere se på hva som trengs. Har gruppen nok lederressurser, penger og kunnskap til å få til det dere ønsker? Ved å sette opp en punktliste kan dere få oversikt over hva dere har, og hva dere trenger. Hør gjerne med kretsen og forbundet om hjelp. Kanskje de kjenner en gruppe som har gjort det dere vil gjøre og som kan hjelpe dere. 
  • Evaluer fremgangen etter hvert som dere jobber. Om dere møter uforutsette utfordringer eller finner ut at målsettingen må endres, er det lurt å ta en prat om dette underveis slik at dere tidsnok kan planlegge hva dere skal gjøre.  
     

Vi kjenner til KFUK-KFUM-speidernes verdier 

Organisasjonens formål og verdier sier noe om hvorfor vi driver speiderarbeid, og det sier også noe om hvordan vi skal gjøre det. Våre verdier er kristen tro, friluftsliv, fellesskap, personlig utvikling og samfunnsengasjement. Verdiene er likestilte, men for den enkelte kan det ene være viktigere enn det andre.   

Tips til å synliggjøre verdiene i speiderarbeidet: 

  • Alt av programmateriell er basert på våre verdier og kan knyttes til en av dem. I speiderstigen kan du se hvordan aktivitet og verdier hører sammen. For å synliggjøre verdiene kan dere bruke et minutt eller to på hvert møte til å diskutere hvorfor dere gjorde dagens aktivitet. 
  • Verdiene kan brukes til å strukturere terminlisten. Ved å ha aktiviteter knyttet til en og en verdi vil det være tydeligere for ledere, speiderne og deres foresatte hvorfor dere gjør aktivitetene dere gjør, og hvorfor speideren er viktig. 
  • Vandrernes gradsprogram og rovernes roverekspert er strukturert rundt våre verdier. Etter hvert som speiderne jobber seg gjennom programmet kan dere sammen reflektere rundt hva dere har oppnådd i hver seksjon. 

Ressurser: 
Formål og verdier
Speiderstigen
Gradsprogrammet for vandrere
Roverekspert
Lederhåndboken, side 20-22 og 74-96

Vi har hjemmeledere på alle turer 

Hjemmeleder er en viktig del av beredskapen når speidergruppen er på turer og arrangementer. En hjemmeleders formål er å være bindeleddet mellom de på tur og de hjemme, og å være avlaster for uteleder. Les mer om hjemmelederens oppgaver på side 15 og 16 i heftet Trygg og Sikker Speiding. 

Tre tips for å ha hjemmeleder: 

  • Gå gjennom hjemmelederrollen på ledermøtene. Minn enhetslederne på at det må være i orden før dere drar på tur. 
  • Veksle på hvem som er hjemmeleder. En hjemmeleder kan være en forelder eller en annen voksen over 18 år som du har tillitt til. 
  • Avklar hjemmelederens ansvar og oppgaver. Som hjemmeleder er du ikke nødetat, men du må være tilgjengelig på telefon og bør ha Internettilgang under hele arrangementet. 

Ressurser: 
Trygg og sikker speiding

Lederne vet hvordan å få refundert utlegg 

De fleste speiderledere vil oppleve å måtte legge ut for gruppens aktiviteter en gang iblant. Da er det viktig at de enkelt får refundert utlegget, slik at de ikke ender opp med å betale av egen lomme. 

Tre tips til gode rutiner: 

  • Gå gjennom gruppas rutiner for refusjon på ledermøtene. Hvem er kasserer? Hva trenger de av dokumentasjon for å få refundert utleggene? 
  • Bruk forbundets oppgjørsskjemaer for enkel utfylling. Disse finnes også i en versjon hvor du kan fylle ut på PC uten å måtte printe ut. Skjemaet skal sendes til gruppens kasserer, selv om du har brukt forbundets skjema. 
  • Minn alle på å ta bilde av kvitteringer med en gang man har kjøpt noe, så slipper man å miste dokumentasjonen. 

Ressurser: 
Oppgjørsskjemaer 

Lederne har tilgang til medlemslister og har oversikt over sine speidere 

Hypersys er forbundets medlemssystem, og brukes til registrering av speidere, utsending av fakturaer og påmelding på arrangement. Det er også mulig å sende ut e-post og sms, så det er et viktig verktøy i administrasjonen av speidergruppen og de enkelte enhetene. Alle enhetsledere bør være kjent med Hypersys, og ha mulighet til å logge inn til å få oversikt over sine speidere. 

Tre tips til gode Hypersysrutiner: 

  • Gå gjennom Hypersys med alle nye ledere, så du er sikker på at de har kunnskapen som trengs. Det finnes gode guider til Hypersys på forbundets nettsider, og disse blir oppdatert etter hvert som nye funksjoner blir lagt til. 
  • Oppdater medlemslistene regelmessig. Faktura blir kun sendt ut til medlemmer som registreres i Hypersys, og det er derfor viktig at alle medlemmene ligger inne, og har riktig kontaktinformasjon. Speiderne er heller ikke dekket av forbundets forsikring før de er registrert. Gjør det til en vane at nye medlemmer registreres fortløpende, og at man tar en gjennomgang av alle registrerte medlemmer på starten av hvert semester. Da blir listene riktig, og man unngår at noen går glipp av viktig informasjon. Speiderne eller deres foresatte kan selv logge inn for å oppdatere sin kontaktinformasjon, men de bør bli minnet på om dette en gang iblant. 
  • Send ut epost gjennom Hypersys en gang i blant for å sjekke at alt kommer frem til riktig adresse.

Ressurser:
Informasjon om Hypersys og veiledning

Lederne vet hvordan de kan få informasjon fra kretsen og forbundet 

I løpet av et år kommer det mye nyttig informasjon fra kretsen og forbundet; informasjon om arrangementer, nyheter, nytt materiell og påminnelse om frister. Pass på at alle lederne kjenner til kanalene og har oppdatert sin kontaktinformasjon i Hypersys, slik at de ikke går glipp av viktig informasjon og spennende muligheter. 

Tre kilder til informasjon: 

  • Gruppepost er forbundets nyhetsbrev og kommer ut noen ganger hvert år. De kommer i form av e-post, og blir sendt ut til alle som har krysset av for dette i Hypersys. Gruppeposter kan også leses på kmspeider.no. 
  • Speiderderbladet og Lederforum er forbundets medlemsblader og kommer ut to ganger hvert semester. I Hypersys kan du velge om du vil motta bladet elektronisk eller på papir, og bladene inneholder mye nyttig og spennende stoff. 
  • Sosiale medier og forbundets nettsider er også gode kilder til informasjon, og blir regelmessig oppdatert. I tillegg til den offisielle Facebooksiden finnes det også grupper og sider for ulike kretser og utvalg. Det er lurt å gå inn på forbundets- og kretsens nettsider med jevne mellomrom for å se etter oppdateringer. 

Ressurser: 
Gruppepost
Medlemsbladene
Kontaktinformasjon til kretsene
Forbundets Facebookside
Landsstyrets Facebookside
Kontaktinfo forbundsansatte