Last ned og les hele språkplakaten her.

VI TENKER PÅ HVEM SOM SKAL LESE DET VI SKRIVER OG SKRIVER TIL DEM

Hvorfor skriver du, og hvem skriver du til? Hva er hovedbudskapet ditt? I hvilke sammenhenger skal teksten leses?

VI STARTER TEKSTENE MED INFORMASJONEN SOM ER VIKTIGST FOR LESERNE

Teksten skal bygges opp slik at poenget kommer først. Vi skal presentere det som er viktigst for leseren først i teksten.

VI BRUKER AKTIVT SPRÅK

Få fram hvem som gjør hva. Bruker vi passivformuleringer kan det skjule hvem som handler i setningene. Aktivt språk viser tydelig hvem som skal gjøre noe, og hvem som har ansvaret.

VI ER KONKRETE

Bruk heller verb enn substantivuttrykk. Setninger med subsantivuttrykk inneholder gjerne ett eller flere substantiver som slutter på -(n)ing eller - else. Slike setninger gjør teksten tung å lese.

VI HENVENDER OSS DIREKTE TIL LESEREN VED Å BRUKE DU OG DERE

Vi skriver til mennesker og henvender oss direkte til dem. Det betyr at vi skriver du/dere og ikke en/man eller omtaler dem i tredjeperson.

VI SKAPER GOD FLYT I TEKSTENE

Vi skaper god flyt i teksten ved å variere mellom korte og litt lengre setninger. Vi skriver ikke lengre enn nødvendig og husker å sette punktum.

VI GJØR TEKSTENE OVERSIKTLIGE

Tekstene våre har oversiktlig struktur. Tekster skal ha tydelig overskrift eller emnefelt. En god overskrift setter tema og får fram hovedpoenget i teksten.

VI BRUKER ORD LESEREN FORSTÅR OG PRØVER Å UNNGÅ FORKORTELSER

Internt i speideren har vi mange begreper og ord som ikke er kjent for alle. Noen ganger kan disse formuleringene være nyttige, men om vi ikke er helt sikre på at leseren kjenner til begrepet må vi bytte det ut, forklare eller gi eksempler. Som hovedregel skriver vi ut forkortelser.

VI ER OPPTATT AV RETTSKRIVING OG LESER KORREKTUR

Vi leser alltid gjennom teksten til slutt og får gjerne en annen til å lese gjennom. Vi slår opp i ordbøker dersom vi er i tvil.