En stjerne er en stor ball av gass som produserer egen energi. Stjerner lyser fordi de stråler ut denne energien.

Verdensrommet består av store mengder støv og gass. Når det ved tilfeldighet oppstår større tetthet mellom disse i et punkt vil det øke gravitasjonen her og mer og mer støv og gass vil trekkes mot dette punktet. Den økte tettheten fører til trykk og temperatur også øker fordi partiklene som nå samles kolliderer med hverandre. Når temperaturen øker vil den begynnende stjerne avgi energi. Energien som tilføres er likevel større enn energien som avgis og stjernen blir større ved at den fortsetter å trekke til seg støv og gass. En stjerne anses som født når temperaturen blitt så høy at det startes kjernereaksjoner inne i stjernen, der for eksempel hydrogenkjerner slår seg sammen til heliumkjerner. Dette kalles fusjon. Stjernen slutter å trekke til seg støv og gass fordi gravitasjonen som trekker dette inn mot stjernen jevnes ut av trykkreftene som oppstår under fusjonen. Dermed blir stjernen stabil.

Når fusjon er kommet i gang fortsetter denne til alle hydrogenkjernene er omdannet. Det er denne prosessen som gjør at stjerner avgir energi i form av lys og varme. Stjerner kan lage energi i millioner av år. Når stjernen har omgjort alt hydrogenet den har i seg minker trykkkreftene i stjernen og disse veier ikke lenger opp for gravitasjonen, og stjernen vil kollapse av sin egen gravitasjon. 

Det ytterste laget av stjernen vil utvide seg på grunn av ustabiliteten som oppstår når gravitasjon og trykkrefter ikke lenger utjevner hverandre. Denne fasen av stjernens livsløp har fått navnet rød kjempe ofrdi stjernen da blir svært stor og stråler med et rødlig lys.

Når stjerner brenner ut skjer det forskjellige ting med dem avhengig av hvor store de var til å begynne med.

Stjerner med liten størrelse har mindre gravitasjon enn større stjerner og mister mye masse på slutten av levetiden. Den lille resten som er igjen kaller vi hvite dverger fordi de er relativt små og ståler med hvitt lys. Disse brenner rolig ut resten av sitt eget brennstoff.

Større stjerne har høyere gravitasjon og kollapser raskerere inn i seg selv. Dette fører til at stjernens ytterste lag blåses ut i en stor eksplosjon med kraftig lys. Disse stjernene kaller vi supernovaer. Det kraftige lyset forsvinner raskt og er borte i løpet av få måneder.