Det er flere deler av en plante som kan være spiselig, både blader, stengler, bark, røtter, sevje og bær kan brukes. Næringsinnholdet varierer med planteart og tid på året. Bær har relativt lav næringsverdi, røtter og blader er rikere på næring. 

Næringsinnhold i planter
PlanteNødvendig mengde for å dekke det daglige kaloribehovet til et voksent menneske
HarerugYngleknopper: 1,5 liter eller omtrent 30 never. Røtter: Omtrent 50 rotknoller
LøvetannRøtter: 20-30 stk
GeitramsRøtter: 800 gram
TakrørRøtter: Kokevann fra 25 omtrent 10 cm lange røtter. Rotskudd: Omtrent 30
BjørkSevje: 6-7 liter

Hvis du skal spise planter må du være sikker på at du har den riktige planten, det finnes nemlig også giftige planter. Plantene bør være friske og ikke ha vokst på forurensede steder. 

Harerug (Polygonum viviparum)
Finnes i hele landet, men er vanligst i nord. Både røtter og yngleknopper kan spises og har en god og nøtteaktig smak.


Foto: Bjoertvedt/ Wikipedia

Engsyre (Rumex acetosa)
Engsyre er vanlig i hele Norge. Bladene smaker surt og kan spises rå eller kokt.


Foto: Flora Batava/ Wikipedia

Brennesle (Urtica dioica)
Brennesle trives på næringsrike steder og kan sankes tidlig på våren. Dette er en av de mest verdifulle ville grønnsakene vi har og den inneholder mye mineraler og vitaminer. Nye skudd og blader koker og brukes i supper eller stuinger. Bruk hansker når du samler brennesle.

Gåsemure (Potentilla anserina)
Gåsemure er vanlig over store deler av Norge. Den vokser blandt annet på plener, i åkre og veikanter. Den har gule blomster og blader som er tydelig sølvfargede på undersiden. Røttene til gåsemure har høy næringsverdi, og kan spises fersk eller kokt. Kun røtter som er gule eller gulbrune anvendes.


Foto: Bjoertvedt/ Wikipedia

Skvallerkål (Aegopodium podagraria)
Vanlig ugras i Sør-Norge. Vokser blandt annet i hager, parker og veikanter. Unge blader kan brukes som spinat i supper, salater og lignende. 

Storklokke (Campanula latifolia)
Ganske vanlig på næringsrik moldjord. På denne planten er det stengelmargen som spises. Den smaker søtt og kan spises rå.

Nyper (Rosa arter)
Mange rosebusker har nyper, og alle er spiselige. Det er fruktskallet som spises, og frøene skal derfor fjernes. De kan spises rå, kokes med små mengder vann og lages til en mos, eller danne utgangspunktet for en suppe.

Geitrams (Epilobium angustifolium)
Geitramsen finnes over hele landet på åpen og næringsrik jord. Røttene har et høyt næringsinnhold og kan høstes hele året. Kun unge, hvite og myke røtter brukes. Røttene smaker beskt og må derfor behandles før de kan spises. Kutt roten i to og ta vekk den brune midtstrengen. Stek deretter røttene i stekepanne til de blir brunfargede og tørre. Deretter kokes de et par minutter før vannet helles av. Kok røttene til slutt i 15 minutter i friskt vann.

Løvetann (Taraxacum officinale)
Løvetann finnes over hele landet. Røttene har et høyt næringsinnhold. Røttene kan høstes og spises hele året. Uten behandling smaker roten beskt. Røttene bør derfor skrelles og kuttes i småbiter som legges i vann noen timer. Deretter slås vannet av og røttene kokes i 15 minutter i nytt, friskt vann.

Takrør (Phragmites australis)
Takrør er vanlig over store deler av landet på fuktig til våt jord. Røttene er hvitgule og hule og kan bli flere meter lange. Planten lagrer sukker i røttene, og det er dette vi kan spise. Unge, myke deler av roten kuttes i biter og kokes. Sukkeret løses i kokevannet, og det er her vi finner næringen. La røttene være, men drikk sukkervannet. På røttene finnes det også skudd som skal danne nye gressplanter. Disse spises rå og er søte og gode. Takrørrøtter og rotskudd kan sankes og spises hele året. Vær forsiktig når du tar tak i røttene, så du ikke river dem i stykker.

Bjørk (Betula arter)
Våren er tid for sevjetapping fram til bladene på bjørka spretter ut. Kutt over en mindre grein og fest en pose eller flaske over enden. Posen vil da fylles opp av sevje. Kutter du flere greiner som er ved siden av hverandre og binder disse sammen går det raskere. Sevja gjærer raskt, så den må brukes som ferskvare. Den kan drikkes som den er, men om du koker inn 1 liter til 2-3 desiliter, blir den søt og god. Blander du deretter i litt farris, får du en god vårdrikk.

Mange planter kan tørkes og brukes til te. Noen blomster kan tørkes og brukes til pynt på for eksempel kakerBær og sopp er flere eksempler på spiselige planter du finner i skog og mark.

Bildene som ikke er kreditert er hentet fra pixabay.