Ledere - Gruppekompasset
Lederne har tydelige og konkrete oppgaver
Har man tydelig og konkrete oppgaver er det lettere for lederne å utføre sine oppgaver på en god måte, og gruppen kan se hvor og til hvilke oppgaver det trengs flere folk.
Tips til tydelige og konkrete oppgaver:
- Samle lederne i gruppen eller enheten til et møte og få oversikt over alle oppgavene som må gjøres - fra møteplanlegging til økonomi og utstyrskontroll. Hva gjøres av hvem? Er det noen oppgaver som kan kombineres til nye roller? Kan oppgavene fordeles bedre? Ved å ha en god og tydelig arbeidsfordeling slipper man å bruke tid på at flere ledere gjør det samme, og arbeidet går mer effektivt. Tenk også gjennom hvilke oppgaver som må gjøres av lederne som er med hver uke, og hva som kan gjøres for eksempel digitalt av foreldre, borteboende rovere eller andre ressurspersoner som kan hjelpe til av og til.
- Lag avtaler med den enkelte leder om hva deres oppgaver innebærer, og hva som forventes av dem som leder. Hva er de ansvarlige for, og hvor mye skal gjøres? Husk også å snakke om varighet – tar lederen på seg rollen for ett semester, ett år eller på ubestemt tid? Bruk modellen “lederstien” for tips til god opplæring og oppfølging av frivillige.
- Hvem trengs for oppgaven? Roller som gruppeleder og kasserer er demokratisk valgt, mens andre oppgaver kan gjøres av andre ressurspersoner. Eksempler er oppdatering av HyperSys, utstyrskontroll, transport og arrangering av ledersamling. Kanskje det er noen foreldre, borteboende rovere eller andre bekjente som har lyst til å hjelpe til en gang iblant? Du kan nå ut til disse ved å sende e-post til foreldrene, dele ut lapper, publisere på Facebook eller lage annonse på frivillig.no.
Ressurser:
Om lederstien
Eksempel på lederavtale
Forslag til rollebeskrivelser
Ledertrioen – fordeling av gruppeleders oppgaver
Rekruttering av ledere på frivillig.no
Lederne føler at de kan stå over et møte eller trekke seg tilbake en periode uten at det går utover andre
Det å være speiderleder kan være kjempegøy og givende, men noen ganger kan ledere ha behov for å trekke seg litt tilbake. Dette kan skyldes jobb, “tidsklemma”, personlige forhold, utenlandsopphold, eller simpelthen at motivasjonen har fått seg en knekk. Dersom det skulle skje med deg eller noen av lederne i din gruppe er det viktig å håndtere det på riktig måte, slik at det går fint for alle parter, og lederen det gjelder får lyst til å komme tilbake igjen når situasjonen har endret seg.
Tre steg:
- Senk terskelen for å si ifra! Gjør det klart på ledermøter at det er lov å si ifra om man er sliten eller trenger en pause, slik at folk får sagt ifra før det blir akutt. Da slipper også lederen det gjelder å få dårlig samvittighet, og man får tid til å finne andre måter å utføre planlagte aktiviteter på, for eksempel ved å omfordele oppgaver, eller få hjelp av nabogrupper eller andre ressurspersoner.
- Ta en prat med personen det gjelder, for å få vite hva som skal til for å lette arbeidet. Er det helt nødvendig at lederen trekker seg helt ut, eller kan det løses ved å gi ekstra hjelp eller opplæring, bytte oppgaver, eller at han/hun kun trenger å møte opp og ikke tenke på planlegginga? Forhør deg også om det er noe gruppen kan gjøre annerledes for at det ikke skal skje i fremtiden.
- Det er god praksis å ha en “HR-ansvarlig” i gruppen. Enten om det er gruppeleder selv eller en annen leder er det lurt å ha noen som har som oppgave å følge opp gruppas frivillige for å passe på at alle har det fint, og fange opp de som begynner å bli slitne eller ønsker nye oppgaver. HR-ansvarlig kan også hjelpe til med å passe på at gruppa får inn nok nye ledere.
Ressurser:
Lederstien
Eksempel på lederavtale
Alle lederne vet hvem de kan spørre om hjelp ved behov
Alle ledere kan trenge hjelp med å få avklart store eller små spørsmål i løpet av tiden de er i gruppen. Derfor er det viktig at de vet hvem de kan spørre om hva, og at det er lav terskel for å be om hjelp. I tillegg til de andre lederne i gruppen kan det noen ganger være greit å spørre kretsen, eller forbundet. I kretsen er det mange erfarne ledere som kjenner lokale forhold, og kan komme med tips til hva som fungerer i deres nærområde. På forbundskontoret er det ansatte som jobber med program, administrasjon, ledertrening, vekst og kommunikasjon. Disse jobber for å gjøre din hverdag som speiderleder lettest mulig.
Tre tips:
- Gjør det til en rutine å spørre om det er noe lederne trenger på hvert ledermøte. Kanskje det er flere som har samme spørsmål? Pass på at ledernes kontaktinformasjon er oppdatert og tilgjengelig for alle lederne i gruppen, også de i andre enheter. Det er også viktig at alle vet hva de andre ledernes roller er, slik som kasserer, enhetsleder, etc.
- Planlegg aktiviteter og arrangementer sammen, så vet alle hva som skal skje. Når man blir bedre kjent er det også enklere å spørre om hjelp. Beredskapsplan bør også gjennomgås i felleskap slik at alle lederne er klar over hvem som skal involveres ved ulike situasjoner.
- Pass på at alle ledere får god opplæring i sine roller, så de er best mulig rustet til sine oppgaver. Gå gjennom sjekklisten med alle nye ledere.
Ressurser:
Kretsenes kontaktinformasjon
Kretsansatte
Ansatte på forbundskontoret
Sjekkliste for nye ledere
Lederne har mulighet til å bytte roller dersom de ønsker det
Det å rotere på oppgavene i gruppen er viktig både for de enkelte lederne og for gruppen som helhet. For lederne kan nye oppgaver gi ny kunnskap og motivasjon, og nye bekjentskaper. Det minsker også sjansen for at ledere blir lei og trekker seg ut. For gruppens del vil det føre til at man sprer viktig kunnskap blant flere ledere, og at man har mer fleksibilitet når det kommer til oppgavefordeling. Ved å omrokere en gang iblant unngår gruppen også at ledere “gror fast”, og det blir lettere å ta over stafettpinnen når noen gir seg.
Tre tips:
- Informer alle lederne om muligheten til å få nye oppgaver, enten permanent eller for en periode. Oppfordre lederne til å være med på møter og turer i de andre enhetene for å se hvordan ting gjøres der.
- Om gruppen inngår konkrete, tidsavgrensede avtaler med sine ledere blir det mer naturlig å prøve forskjellige roller.
- Det er viktig å forstå hvordan man kan bruke jobbrotasjon (bytte verv/oppgaver) for å opprettholde engasjementet, utvikle seg og gjør noe man liker. Lederstien er et verktøy. Bidra der det trengs.
Ressurser:
Vi har hatt ledere på kurs i løpet av det siste året
Kursdeltagelse er viktig både for speidere og ledere. Ved å dra på kurs som leder får du ny kunnskap, nye impulser og nye bekjentskap. Du kan også få innspill til hvordan din oppgave kan gjøres enda enklere. Kurs kan bestilles til gruppen eller kretsen, eller du kan dra på et av kursene forbundet arrangerer nasjonalt. Det kan også være en god idé å vurdere eksterne kurs, som for eksempel klatrekurs som kan være til nytte for deg som speiderleder, og ellers i hverdagen.
Tre tips for bedre kursdeltagelse:
- Snakk med de andre lederne i gruppen. Hva kan de tenke seg å lære om? Hva trenger de av kunnskap for å gjøre sin jobb på en god måte? Hva er passende tidspunkt og varighet? For noen er det lettest å ta et heldagskurs en lørdag, men for andre er det lettere med noen timer på en ukedag. Prøv å finne det som passer dere best. Se også på muligheten til å gjøre noe annet mens dere først er i gang - kanskje en kurskveld kan kombineres med hyggelig lederomsorg? Hør også med kretsen og andre grupper i nærheten om de er interesserte i å samarbeide om kurs.
- Gjør det rimelig! Mange ledere bruker allerede tid og penger på speideren, og kan være motvillige til å betale mye for å dra på kurs. Det kan være en god investering om gruppen setter av litt midler hvert år for å sende ledere på kurs. tillegg til å senke terskelen for å dra, vil det også fungere som en annerkjennelse av jobben som gjøres. Det er også mulig å søke kursmidler fra andre steder, som menigheten, Y’s-mens eller Rotary.
- Kurs som bestilles gjennom forbundets kursmeny er gratis, men gruppen(e) som bestiller må dekke kursholders reise samt kurslokale.
Lederne er motiverte for å fortsette minst et år til
Hvor langsiktig tenker gruppens ledere? Det tar tid å finne og trene opp nye ledere, så man bør helst vite om lederbehovet et stykke frem i tid. Da unngår man at en av gruppens enheter plutselig mangler ledere når semesteret starter.
Tre tips for hvordan å jobbe med dette:
- Oppfordre lederne til å rotere på oppgavene sine. Det å rotere på oppgavene i gruppen er viktig både for de enkelte lederne og for gruppen som helhet. For lederne kan nye oppgaver gi ny kunnskap og motivasjon, og nye bekjentskaper. Det minsker også sjansen for at ledere blir lei og trekker seg ut. For gruppens del vil det føre til at man sprer viktig kunnskap blant flere ledere, og at man har mer fleksibilitet når det kommer til oppgavefordeling. Ved å omrokere en gang iblant unngår gruppen også at ledere “gror fast”, og det blir lettere å ta over stafettpinnen når noen gir seg.
- Vis resultater! Det er en god idé å ha en årsavslutning med lederne i gruppen hvor man ser tilbake på året som har gått og alt gruppen har oppnådd. Tenk på hvor mange unge som har fått fantastiske opplevelser i løpet av året som har gått på grunn av deres innsats! Dere kan også dele gode tilbakemeldinger dere har fått fra speiderne, foresatte og andre. En felles avslutning er også en god anledning til å drive lederpleie, og til å gi lederne muligheten til å diskutere hva de vil at gruppen skal jobbe med fremover.
- Det er god praksis å ha en “HR-ansvarlig” i gruppen. Enten om det er gruppeleder selv eller en annen leder er det lurt å ha noen som har som oppgave å følge opp gruppas frivillige for å passe på at alle har det fint og fange opp de som begynner å miste motivasjon, bli slitne eller ønsker nye oppgaver. HR-ansvarlig kan også hjelpe til med å passe på at gruppa får inn nok nye ledere. Det er lettere å ville fortsette i gruppen om man har nok ledere så man unngår overbelastning. Regelmessig lederomsorg vil også styrke motivasjonen.
Vi får hjelp fra foreldrene når vi trenger det
Speidernes foreldre kan være en god ressurs for gruppen, og bør oppfordres til å bidra i gruppen. De aller fleste fritidsaktiviteter forutsetter noe dugnadsarbeid fra foresatte, og speideren trenger ikke være noe unntak. Ved å ha en aktiv og engasjert foreldregjeng har gruppen mulighet for å få mye hjelp med små og store oppgaver.
Tre tips for å få foreldrehjelp:
- Ha en god dialog med de foresatte. I tillegg til foreldremøte på starten av hvert år er det lurt å bruke tid på “garderobepraten” før og etter hver tur og møte. Ved å bruke noen minutter på å prate med foreldrene enkeltvis blir det lettere å bli kjent med dem, og for dem og bli kjent med dere som ledere, og med speideren. Dette vil gi dem muligheten til å få svar på spørsmålene de har, og dere vil få muligheten til å spørre direkte om hjelp eller informere om mulighetene de har til å engasjere seg i gruppen.
- Inviter foreldre med på møter, turer og samlinger. Mange foresatte er nysgjerrige på hva barna driver med, og vil sette pris på å bli invitert med. Når de ser hva speideren går ut på er det større sjanse for at de er interesserte i å hjelpe til, og en invitasjon til et hyggelig lederfellesskap er en god begynnelse. Dersom foresatte blir med på møter er det enkelt å gi dem enkle oppgaver som gir mestringsfølelse og mersmak. Dersom dere ber om fast hjelp er det viktig å ha tydelige og konkrete oppgaver. Dette kan også legges inn i et felles foreldremøte - “Dette er det vi vil at speiderne skal oppleve i året som kommer, men for at vi skal få det til trenger vi hjelp med følgende;….”
- Opprett en foreldreforening. Det å samle engasjerte foreldre i en foreldreforening er et smart trekk for å øke deltagelsen blant de foresatte. Foreldreforeningen kan bidra med å organisere foreldre til innsats i dugnader, og tilbyr et sosialt felleskap for foreldrene.
Vi har en plan for å rekruttere nye ledere
Det vil alltid være noen utskiftninger i ledergjengen, og man må derfor planlegge å rekruttere nye ledere. Det er mye lettere å rekruttere i de gode tidene, når man har et levende lederfellesskap å rekruttere til, og de nye lederne har mulighet til å få god opplæring, før de må ta over større ansvar. Lederrekruttering kan være utfordrende, og det er derfor riktig at det planlegges, og man spør på riktig måte.
Potensielle ledere kan deles inn i to kategorier; eksterne og interne. Interne er nåværende ledere som er klare for nye oppgaver, eller speidere som blir gamle nok til å påta seg lederoppgaver. Eksterne kandidater kan være foresatte, tidligere speidere, bekjente fra nærområdet. Det er smart å alltid ha dette i bakhodet så dere kan vurdere egnede foreldre, speidere som flytter vekk eller andre som kanskje kan ønske å bidra i fremtiden.
Tre tips til god lederrekruttering:
- Planlegg fremover. Noen ganger kan man se lederbehovet komme i god tid før det oppstår. Et stort stifinnerkull kan for eksempel føre til at man trenger flere vandrerledere neste år. Ved å se på hvordan dagens ledersituasjon er, forventet medlemstall og å snakke med de andre lederne om deres speiderplaner kan gruppen bruke god tid på å legge en plan.
- Spør på den riktige måten! For potensielle ledere kan spørsmålet om å bli speiderleder være skummelt da mange ikke kjenner til hva det innebærer, eller hva speideren er. Be alltid om hjelp til konkrete oppgaver, og fortell om hvorfor du tror akkurat de er den rette personen til oppgaver. Dette gjelder også eksisterende ledere, da det å være oppdagerleder kan være veldig forskjellig fra å være vandrerleder. Det er også lettere å få et positivt svar om du spør den enkelte direkte, i tillegg til i større forsamlinger som foreldremøter. Husk å nevne hva de får ut av det å være leder, som gode naturopplevelser, kunnskap, venner og kurs – i tillegg til at de får gitt barn og unge opplevelser for livet.
- Ha en plan for hva som skjer når noen sier ja til å være leder. Hvilken opplæring skal den nye lederen få? Hvordan skal man legge opp vervet slik at man starter på et passende nivå og får tidlig mestringsfølelse? Dette er spesielt viktig for PFer og rovere som ofte går fra å være et “passivt” medlem til å plutselig få en helt annen rolle. For disse er det viktig med tilbud om ledersamtale, og at man har et kult opplegg slik at lederrollen blir en god opplevelse, i stedet for å bare være ekstra jobb som går på bekostning av lek og moro. Sjekklisten og lederstien er gode verktøy i opplæringen av nye ledere.
Ressurser:
Lederstien
CV-verktøy
Realkompetansedokument
Veiledning til ledersamtalen
Vi har en plan for å lære opp nye ledere
Har dere fått en ny leder? Kjempebra! Nå er det viktig at lederen får nødvendig opplæring slik at de blir godt tatt imot, kan gjøre en god jobb og får en god opplevelse.
Tre prinsipper for god velkomst av nye ledere:
- Ha en ledersamtale og forventningsavklaring hvor dere snakker om hva som forventes av en leder i deres gruppe og hva deres ansvarsoppgaver er. Ha en åpen dialog, og oppfordre til spørsmål. Legg en plan for sjekklisten, og følg opp denne i løpet av det første året. Dersom det er en leder uten speidererfaring bør det tilbys en gjennomgang av hva speiding er, om organisasjonen og våre verdier. sjekkliste
- Tidlig mestring. Tilpass ansvarsoppgavene til lederens erfaring, og pass på at dere ikke krever mer enn den nye lederen er villig til å bidra med. Forhør deg med den nye lederen hva han/hun føler at hun kan og ikke kan, slik at du kan supplementere opplæringen i gruppen med kurs ved behov. Kursmeny
- Tilby en mentor eller «bestevenn». Dersom dere har mulighet er det kjempefint å la en mer erfaren leder få ansvar for å følge opp den nye lederen, bruke litt tid på å gå igjennom det som trengs, og følge opp at han/hun har kontroll.
Ressurser:
Velkommen som leder
Sjekklisten for nye ledere Om speideren og speiderlederrollen (Google Disk)
Vi har en førerpatrulje i vandrertroppen
Førerpatruljen består av gruppens patruljeførere- og assistenter, ideelt sett alle gruppens ungdomsskoleelever. I førerpatrulje får de eldste vandrerne et eget fellesskap, og en engasjert førerpatrulje kan gjøre mye bra for en vandrertropp og dens ledere. Førerpatruljen er en ledergruppe som de eldre lederne, og det er viktig at de også får den støtten og opplæringen de trenger, i tillegg til lederpleie.
Tre tips for en god førerpatrulje:
- Dersom gruppen ønsker å ha en førerpatrulje er det viktig å satse skikkelig, og følge opp over tid. Førerpatruljen bør ha regelmessige møter slik at førerne kan ta opp utfordringer i deres patruljer, planlegge semesteret og ha egne, ekstra spennende utfordringer. Samtidig bør de inkluderes i det bredere lederfellesskapet og inviteres med på ledermøter, lederpleie og rundt ledernes leirbål.
- Følg opp førerpatruljen nøye. I en førerpatrulje vil medlemmene sannsynligvis ha veldig varierende forutsetninger, og gruppen må passe på at hver og en får oppgaver som de kan mestre, og at de får treningen som trengs. For noen vil utfordringen være at de vil så mye at de eldre lederne må passe på så de ikke møter veggen. Førerne må hjelpes til å bli gode ledere. Det er lurt å ha én kontaktperson for førerpatruljen.
- Tilby noe ekstra! For de fleste vil dette være deres første lederoppgaver, og det er viktig at de føler at de får noe tilbake. Ved å tilby aktiviteter som er for avanserte for de yngre vandrerne, kule utflukter eller andre opplevelser vil førerne bli motiverte til å fortsette lenger. Det vil også hjelpe rekrutteringen, da de yngre speiderne vil se frem til å bli gamle nok til å bli med i førerpatruljen. Det er spesielt viktig i en alder når skolen begynner å bli krevende og andre fritidsaktiviteter og sosiale forpliktelser legger beslag på stadig mer tid. Tid og penger brukt på førerpatruljen vil gi mye tilbake til gruppen når dere får flinke ledere som er motiverte for å være med i flere år fremover.
Oppgavene i speidergruppa er fordelt best mulig
I en speidergruppe er det mange oppgaver som må gjøres - store og små. For at alt skal bli gjort og at alle lederne skal få en god opplevelse er det viktig at dere fordeler oppgavene på en god måte. Dersom man gjør en innsats på oppgavefordelingen blir det lettere for lederne å gjøre sine oppgaver effektivt, og det blir mindre belastning på den enkelte.
Tre tips til god oppgavefordeling:
- Se igjennom alle oppgavene som må gjøres i gruppen. Alt fra store oppgaver som å være enhetsleder eller gruppeleder til planlegging av de enkelte møtene, verving, informasjonsutsending og utstyrskontroll. Hvilke oppgaver hører sammen, og hva kan deles opp? Er det noen oppgaver som kan gis til noen som bare kan hjelpe til av og til, som foresatte, borteboende rovere eller tidligere speiderledere som fortsatt kan tenke seg å være involvert? Ved å benytte seg av alle gruppens ressurspersoner blir det mindre jobb på de som leder møtene. Det blir lettere for lederne å utføre sine oppgaver dersom dere har en klar avtale om hva alle verv og oppgaver innebærer, og tydelige tidsfrister. Dere bør forsikre dere om at alle har den kunnskapen som deres oppgaver kreves, og at de har noen å spørre om hjelp ved behov.
- Større oppgaver og krevende arrangementer bør fordeles i god tid. Det er lurt å ha én som er hovedansvarlig for hver oppgave, men tildel gjerne assistenter så hovedansvarlige har noen han/hun vet de kan spørre om hjelp.
- Oppfordre lederne til å rotere på oppgavene sine. Det å rotere på oppgavene i gruppen er viktig både for de enkelte lederne og for gruppen som helhet. For lederne kan nye oppgaver gi ny kunnskap og motivasjon, og nye bekjentskaper. Det minsker også sjansen for at ledere blir lei og trekker seg ut. For gruppens del vil det føre til at man sprer viktig kunnskap blant flere ledere, og at man har mer fleksibilitet når det kommer til oppgavefordeling. Ved å omrokere en gang iblant unngår gruppen også at ledere “gror fast”, og det blir lettere å ta over stafettpinnen når noen gir seg.
Ressurser:
Om lederstien
Eksempel på lederavtale
Ledertrioen – fordeling av gruppeleders oppgaver
Roverne er en naturlig del av lederfellesskapet
Engasjerte rovere kan være en fantastisk ressurs for gruppen. Rovere kan gjøre mange nyttige oppgaver, lede yngre enheter og være gode forbilder for speiderne – om de får muligheten.
Tips til å inkludere rovere i lederfellesskapet:
- Gi alle roverne oppgaver som passer til deres ferdigheter og motivasjon. Eksempler er å være ledere/assistenter for de yngre enhetene, ha utstyrsansvar eller planlegge arrangementer. Rovere som flytter bort for studier eller arbeid kan bli spurt om å hjelpe til med økonomi, e-postlister, eller å komme hjem for helgearrangement. Subsidiering av togbilletter hjem eller leiravgift er gode investeringer dersom det får roverne til å fortsatt ha tilknytning til gruppen.
- Inviter roverne med på alle ledermøter og aktiviteter og tilby dem lederkurs. Lederkonferansen er for eksempel flott for både rovere og ledere.
- Ha ledersamtale og ta dem opp som ledere tidlig i roverkarrieren. Det er flott å være roverleder med blått skjerf og burgunderklaffer.
Hos oss er det lett å gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger
I et lederfelleskap er det mange som skal samarbeide, og man har kanskje forskjellige måter å gjøre ting på, og ulik mening om hva som er «godt nok». Dette kan være en kilde til frustrasjon for noen, men da er det viktig at man tar opp utfordringer på en god måte, uten at det blir til et problem.
Tre måter å lage en bedre kultur for tilbakemeldinger:
- Diskuter problemstillingen på et ledermøte. Hvordan foretrekker lederne i gruppen at man gir beskjed dersom noe ikke er som det skal være?
- Snakk om det som kan fikses her og nå, og hold deg til en ting om gangen. Det er fort gjort å bli mindre villig til å ta imot tilbakemelding om man blir konfrontert med alle sine mangler på en gang.
- Ha sosiale aktiviteter for å styrke lederfellesskapet. Det er lettere å gi og motta ærlige tilbakemeldinger når man kjenner og stoler på de man samarbeider med.
Lyst til å lese mer om gode tilbakemeldinger? Ta en titt på denne artikkelen om konstruktive tilbakemeldinger.
Hos oss er vi enige om oppførsel og språk vi bruker – overfor hverandre og speiderne
Som speiderledere er dere forbilder for speiderne, og deres væremåte og språkbruk vil påvirke hvordan de behandler hverandre, både i og utenfor speideren. Derfor er det viktig at dere som ledere har en felles forståelse om hva som er greit og ikke greit.
Tre tips:
- Snakk med hverandre på et ledermøte om hvordan dere vil ha det i ledergruppen. Behandler alle hverandre ordentlig? Brukes det kallenavn eller andre ord som oppfattes ugreit?
- Engasjer speiderne i diskusjonen og la de få bli med å bestemme hvordan de vil ha det på møtene. Det kan være lurt å skrive ned noen felles regler, for eksempel at alle skal hilse på alle på møtene, at man ikke skal bruke stygge kallenavn, og at man skal si ifra dersom man ser noe som ikke er greit.
- Diskuter hvordan dere skal ta opp problemer i gruppen. Føler alle at de kan si ifra hvis noe er galt? Bruk gjerne casene i “velkommen som leder”-kurset til å få i gang en diskusjon.
Ressurser:
Velkommen som leder
Vi er gode forbilder for speiderne
Som speiderledere er dere forbilder for speiderne, og deres væremåte og språkbruk vil påvirke hvordan de behandler hverandre, både i og utenfor speideren. Derfor er det viktig at dere som ledere har en felles forståelse om hva som er greit og ikke greit.
Tre tips:
- Diskuter med lederne – hva vil det si å være et godt forbilde? Hvordan kan dere hjelpe hverandre med å gi speiderne trygge og gode rollemodeller?
- Skap trygge rom for speiderne ved å gå foran som gode eksempler. Ved å behandle hverandre og dere selv med respekt og å selv følge reglene dere setter for speiderne vil dere være godt på vei til å være gode og trygge voksenpersoner.
- Speiderens verdier og speiderloven sier noe om hvordan vi som speidere skal være. I speiderløftet lover vi å leve etter speiderloven. Hva vil det si? Diskuter dette med speiderne og hør for eksempel hva de tenker om at “en speider skal være en god venn” og “en speider er til å stole på”.
Ressurser:
Formål og verdier
Speiderloven
Vi jobber for å få nye ledere før det blir krise
I likhet med speidere vil antallet av ledere variere noe over tid. Selv om det alltid er synd om en leder slutter trenger det ikke å være krise – om dere planlegger fremover. Ved å følge med på ledergruppen og ledernes fremtidsplaner vil dere kunne rekruttere ledere i tide og dermed unngå ledermangel. Husk at den enkleste måten å unngå lederkrise på, er å passe på de lederne man allerede har.
Tre tips for å unngå lederkrise:
- Jobb forebyggende. En vanlig grunn for å slutte som speiderleder er slitasje, at man er lei, sliten eller lite motivert for å fortsette. Ved å tilby lederne andre oppgaver eller å gi muligheten til å trekke seg tilbake for en periode kan dere unngå at lederne slutter helt, og fortsetter å være en ressurs for gruppen. Det å rotere på oppgavene i gruppen er spesielt viktig, både for de enkelte lederne og for gruppen som helhet. For lederne kan nye oppgaver gi ny kunnskap og motivasjon, og nye bekjentskaper. Det minsker også sjansen for at ledere blir lei og trekker seg ut. For gruppens del vil det føre til at man sprer viktig kunnskap blant flere ledere, og at man har mer fleksibilitet når det kommer til oppgavefordeling. Ved å omrokere en gang iblant unngår gruppen også at ledere “gror fast”, og det blir lettere å ta over stafettpinnen når noen gir seg.
- Jobb kontinuerlig med lederrekruttering. Ved å ha en jevn strøm med ledere vil dere unngå akutt ledermangel, og det blir lettere å få nye ledere inkludert i lederfellesskapet om det er noe som skjer regelmessig. Ved å rekruttere i de gode tidene blir det også lettere å få med nye ledere, da de kommer til et levende og hyggelig lederfellesskap.
- Det er god praksis å ha en “HR-ansvarlig” i gruppen. Enten om det er gruppeleder selv eller en annen leder er det lurt å ha noen som har som oppgave å følge opp gruppas frivillige for å passe på at alle har det fint og fange opp de som begynner å miste motivasjon, bli slitne eller ønsker nye oppgaver. HR-ansvarlig kan også hjelpe til med å passe på at gruppa får inn nok nye ledere. Det er lettere å ville fortsette i gruppen om man har nok ledere, så man unngår overbelastning. Regelmessig lederomsorg vil også styrke motivasjonen.