Geitrams (Epilobium angustifolium) vokser i hele landet, og trives best på åpen, næringsrik jord. Unge, hvite og myke røtter har et høyt næringsinnhold, og kan høstes hele året. Del roten i to og ta vekk den brune midtstrengen før dere steker røttene til de blir brunfargede og tørre. Deretter skal de kokes i et par minutter før vannet helles av. Hell på nytt vann og kok dem i 15 minutter i den nye, friske vannet før dere spiser dem.

Gåsemure (Potentilla anserina) er vanlig i store deler av norge. Den vokser i gressplener, åkre og veikanter. Røttene har høy næringsverdig og kan spises ferske eller kokt. Det er bare gule eller gulbrune røtter som kan spises. 

Harerug (Polygonum viviparum) vokser i hele landet, men den er vanligst i nord. Planten har en nøtteaktig smak, og både røttene og yngleknoppene kan spises. 
 

Takrør (Phragmites australis) er vanlig i store deler av landet. Planten vokser i fuktig og våt jord. Røttene er hvitgule og hule, og de kan bli flere meter lange. Takrør lagrer sukker i røttene, og det er dette vi kan spise. Røttene kan spises rå, og er søte og gode. Takrøtter og rotskudd kan sankes og spises hele året. Vær forsiktig når du tar tak i røttene sånn at du ikke river dem i stykker. 

Løvetann (Taraxacum officinale) finnes over hele landet. Røttene til løvetannen har et høyt næringsinnhold, og kan høstes og spises hele året. Uten behandling smaker røttene beskt. Derfor bør de skrelles, kuttes i småbiter og legges i vann i noen timer før dere bytter ut vannet og koker dem i 15 minutter.
 

Brennesle, engsyre og skvallerkål har spiselige blader. 

Brennesle (Urtica dioica) vokser der det er næringsrik jord. Planten er en av de mest verdifulle ville grønnsakene vi har. Den inneholder mye mineraler og vitaminer. Det er best å sanke brennesle tidlig om våren, og koke nye skudd og blader til supper og stuinger. Dere bør bruke hansker når dere sanker brennesle. 
 

Engsyre (Rumex acetosa) er vanlig i hele Norge. Bladene har en syrlig smak, og kan spises rå eller kokt. 

Skvallerkål (Aegopodium podagraria) er et vanlig ugress i Sør-Norge, som blant annet vokser i hager, parker og veikanter. Unge blader kan brukes som spinat i supper, salater og lignende. 
 

Hos bjørk, storklokke og nype er det andre deler av planten vi kan spise. Om våren frem til bladene spretter ut, kan vi tappe sevje fra bjørka. Selvja kan drikkes som den er, eller kokes til til den blir søt og god. 

Storklokke (Campanula latifolia) er ganske vanlig der det er næringsrik moldjord. Det er stengelmargen av blomsten som kan spises. Den har en søt smak, og den kan spises rå. 
 

Nype (Rosa arter) finnes på mange rosebusker. Fjern frøene og spis fruktskallet. Fruktskallet kan spises rått, kokes med små mengder vann og lages til en mos, eller brukes som utgangspunktet for en suppe.