Hva er morse?

Morse er et system med prikker og streker og ble oppfunnet av den amerikanske fysikeren Samuel Morse i 1832. Over radio kalles systemet ofte for CW (= Continuous Waves).

En prikk varer i en tidsenhet og en strek varer i tre tidsenheter. Oppholdet mellom prikker og streker i et morsetegn skal vare en tidsenhet. Mellom morsetegn (f.eks. mellom bokstav­er) skal det være et opphold på tre tidsenheter, og mellom ord sju tidsenheter.

Hvordan bruke morse?

Morse kan sendes med fløyte, med lys, over radio som pipetoner eller skrevet slik som under. Når vi
skriver det, vil vi ofte sette skråstreker mellom tegnene og doble skråstreker mellom ordene, slik:
--/---/. - . / . . . / . / / . / . - .//--./---./-.--

Skal man lære seg morse skikkelig, for å ta i mot med fløyte eller meldinger over radio, kan det lønne seg å si «di» for prikk og «da» for strek. I bokstaver som slutter med prikk brukes «ditt» om siste prikk. Bokstaven 'r' blir dermed «di-da-ditt».

Morsenøkkel


Morsenøkkelen er et hjelpemiddel når du skal lære deg morse. Når du bruker morsenøkkelen, starter du med første tegn i bokstaven på toppen av nøkkelen og fortsetter loddrett nedover. De hvite feltene står for prikk og de svarte for strek.

Hvis du tar imot tegnet /...-/ , starter du i det øverste hvite feltet. Så går du til det kvite feltet rett under det, så til det kvite feltet rett under det igjen, og så til det svarte feltet rett under det. Har du gjort dette riktig, står det en 'v' i feltet. Morsetegnet ...- er altså bokstaven v.

Å lære seg morse

Morsetegnet for bokstaven 'v' er /...-/ som. Det uttales som 'dididida'. Bokstaven 'b' uttales som 'dadididitt', osv. For å trene opp dette, bør du "morse" inni deg alt du ser skrevet: bilnummer, reklameplakater, avisoverskrifter osv. Tren det opp med konkurranse i patruljen - bruk fantasien!

Treningen skal drille hjernen i å oppfatte morsetegnet som en bestemt rytme, og at hver bokstav, hvert tall og hvert tegn har sin spesielle rytme. Rytmen vil til slutt sitte så godt at når du blir spurt om et tegn, for eksempel bokstaven 'p', skal 'didadaditt' komme uten at du må tenke deg om.

Skal du bli enda bedre, er tida inne til å trene opp hastighet­en. Når hjernen har lært seg alle rytmene, vil den kunne klare å ta imot mellom 20 og 40 bokstaver i minuttet. Vi kan populært si at lyden skal gå inn i øret, direkte gjennom ryggmargen til handa som skriver ned bokstaven, der som øret hørte.
 

Test morsenøkkelen. Hva står det under? 
-.-.- // --. / .-. / .- / - / ..- /.-.. / . / .-. / . / .-. // -- / . / -.. // -.. / .- /--. / . / -.// .-.-./

Tips til nedskriving av morse

  • Skriv bare "små" bokstaver.
  • Prøv å skrive pent allerede fra begynnelsen av.
  • Skriv jevnt, rolig, og løft blyanten fra papiret bare når det er nytt ord. 
  • Skriv med blyant (istedenfor kulepenn, fyllepenn eller tusj). Da blir skrifta som regel bedre.
  • Skriv en kort vannrett strek nederst på linja når du mister en bokstav, og konsentrer deg om neste bokstav.

Erfarne telegrafister har ingen vanskeligheter med å føre en samtale med deg mens de samtidig tar imot morse!

Morse med lys og flagg

Morse med lys og flagg kan foregå på samme måte som for lyd.

Med flagg: Hold ett flagg ut fra kroppen for prikk og begge for strek. Begge flaggene ned langs beina betyr slutt på bokstaven (eller tallet eller tegnet). Begge flaggene i kryss foran beina betyr ordmell­omrom.
Ved anrop kan du sende a-er for å påkalle oppmerksomhet, og t-er som svar på anrop. V

ed morse-mottaking med lys eller flagg bør dere være to om å ta imot. En speider ser hele tida på den som sender, og dikterer bokstavene til den andre, som skriver ned meldingen. Ved sending kan en diktere meldinga, mens den andre sender den.