Johannes 8,12
Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»

Fortelling: Mannen med hodelykten


Har du gått deg vill på fjellet noen gang? Det har jeg. Sammen med fire barn og en hund. Vi skulle inn på hytta vår innenfor Sjusjøen en vinter. Det hadde vært travelt før vi kom av sted. Da vi kom til bommen hvor vi skulle sette fra oss bilen, var det blitt mørkt. I travelheten hadde vi glemt både kart, kompass og hodelykt. Men jeg regnet med at vi kunne skiløypa godt. Vanligvis tok den bare tyve minutter.

Men jeg hadde ikke regnet med tåke og nysnø. Den kom sigende, tykk som grøt. Da vi dro fra bommen hørte vi noen rope ute i tåken. Hallo...Hallo...er det noen som kan høre oss?" Noen skiløpere hadde gått seg vill. Vi gikk etter lyden og fant dem. Da kunne de gå i skisporene vi hadde tråkket like til bommen. Vi gikk videre i den retningen vi trodde vi skulle.

Vi gikk og vi gikk og vi gikk. Det gikk over en time. Jeg skjønte at vi hadde gått oss vill, men var redd for at barna skulle bli redde. Men da vi hadde gått en halvtime til, måtte jeg si at vi var på villspor. Hunden vår, Lad, fikk sekkene til de to minste barna på pulken da vi gikk videre. Like etter ropte Ola, den eldste av barna: "Far, her ligger et hus!" Det var en sæter jeg dro kjensel på. Da skjønte jeg at vi hadde gått 90 grader i feil retning. Da vi gikk videre så vi et lys i mørket. Det var en skiløper med hodelykt. Vi ropte og fikk følge etter han og kom frem til hytta slitne, men i god behold. Da hadde vi gått i nesten tre timer.

Det hender at vi mennesker går oss vill i livet ellers også. Vi kommer ut på villspor og går gale veier. Da kan livet bli vanskelig og strevsomt. Men Jesus kan lede oss inn på rett spor. Han sier: "Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets  lys!" Det ble vi minnet om den gangen vi gikk oss vill og ble reddet av mannen med hodelykten.

Forfatter: Biskop Sigurd Osberg