Over halvparten av kroppen vår består av vann. Når kroppen har for lite væske kaller vi det dehydrering. Dette skjer når væskeinntaket er for lavt i forhold til væsketapet. Væsketap skjer i kroppen hele tiden, men er særlig høyt ved høye temperaturer, fysisk anstrengelse eller ved sykdommer som gir feber eller oppkast.

Kroppen kjøler seg ned ved å skille ut svette. På varme dager, ved fysisk anstrengelse og særlig ved kombinasjonen av disse gjør at kroppen skiller ut mer svette enn vanlig for å kjøle seg ned. Da er faren for dehydrering større.

Sykdommer som gir feber gjør at temperaturen øker i kroppen og kroppen skiller ut svette for å kjøle seg ned. Særlig ved høy feber eller feber som varer over lengre tid øker sjansen for dehydrering.

Ved sykdommer som gir oppkast eller diaré kvitter kroppen seg med store mengder væske. Dette øker naturligvis også risikoen for dehydrering.

Når kroppen blir dehydrert vi man oppdage symptomer som slapphet, kvalme, svimmelhet, vondt i hodet og man vil føle seg tørst. Noen vil også oppleve magekramper. Ofte vil man føle tørrhet i munn, svelg og på leppene.

For å hjelpe en person som er dehydrert må man få opp væskenivået i kroppen. Gi personen drikke i små slurker til den ikke lenger føler seg tørst. Det er best å gi vann, men har man ikke dette tilgjengelig bruker man annen drikke, helst uten kullsyre. Det kan være lurt å få vedkommende til å sette eller legge seg i skyggen slik at kroppen får hvile. Unngå videre anstrengelser. Det er også lurt å finne ut hvorfor personen er dehydrert.

Hvis personen ikke kommer seg etter vann og hvile eller besvimer ringer man 113.