Hva er epilepsi?

Epilepsi er ikke én sykdom, men en samlebetegnelse på forskjellige sykdomstilstander som medfører tilbakevendene, anfallsvise funksjonsforstyrrelser i hjernen. Årsaken til epilepsien varierer fra person til person, og kan være nær sagt alle former for sykdom eller skade av hjernen. I over halvparten av tilfellene klarer en imidlertid ikke å påvise noen sikker årsak. Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen. Denne skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av hjernebarkens elektriske aktivitet. Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall under spesielle påkjenninger eller ved visse sykdommer. Personer med epilepsi har en lavere anfallsterskel enn andre, og har derfor tendens til gjentatte anfall.

Epileptiske anfall deles grovt i to hovedgrupper, kalt generaliserte og fokale (partielle), avhengig av hvor i hjernen anfallet starter. Et anfall som ser ut til å starte over hele hjernen samtidig kalles generalisert, men et anfall som starter i ett bestemt område kalles fokalt.

Generaliserte toniske-kloniske anfall (GTK)
GTK-anfallene, også gjerne kalt krampeanfall, er de anfallene som folk flest forbinder med epilepsi. Denne typen anfall består av to faser. I den første fasen (den toniske fasen) vil personen miste bevisstheten, og få en tilstivning i kroppen. I denne forbindelse presses luften ut av lungene, som ofte gjør at man lager en skrikelyd. Man slutter å puste, og vil derfor ofte bli blålig i ansiktet og rundt leppene. Man vil også falle, men dette fører sjelden til alvorlige skader. Etter 10-20 sekunder går anfallet over i den kloniske fasen. Det er her man ser de rykkvise bevegelsene som er så klart assosiert med epilepsi. Pusten gjenopprettes, og man går fra å være blå i ansiktet til å bli rødlig. Musklene spennes og slapper av i takt, og som oftest vil bevegelsene på høyre og venstre side av kroppen være symmetriske. Urin- eller avføringsavgang kan skje. Etter et krampeanfall vil personen som oftest være helt utslitt, og ha behov for ro og hvile. Omtrent en tredjedel av mennesker med epilepsi har GTK-anfall.

Førstehjelp ved krampeanfall

  • Vær rolig. Anfallet gir ikke smerter og går oftest over av seg selv i løpet av 2-3 minutter.
  • Sørg for at vedkommende ligger mest mulig bekvemt, samtidig som du beskytter hodet mot støt.
  • Stikk ikke noe mellom tennene - det kan gi tannskader, gi heller ikke drikke.
  • Forsøk ikke å stanse krampene eller "gjenopplive" vedkommende. La vedkommende være i fred til anfallet har gått over av seg selv. Når krampene har gitt seg, er det viktig å sørge for frie luftveier.
  • Legehjelp eller sykehusinnleggelse er bare nødvendig hvis vedkommende er skadet eller anfallet er langvarig - eller hvis det kommer flere anfall i serie uten oppvåkning mellom anfallene.

Norsk Epilepsiforbund

Mere informasjon finner der her: http://www.epilepsi.no/